Konkursene stuper i norsk næringsliv, men én bransje går mot strømmen

Fra juli til september gikk 793 norske foretak konkurs, det laveste antallet i tredje kvartal på fire år.

– Norsk næringsliv har vært gjennom flere krevende år med høy prisvekst, økte renter og press på lønnsomheten. Nå ser vi en tydelig bedring i konkurstallene. Husholdningene har fått bedre kjøpekraft, samtidig som mange bedrifter har tilpasset kostnadene og driften til en ny økonomisk virkelighet. Det gir grunn til optimisme, sier Kari Mette Almskog, administrerende direktør i Dun & Bradstreet.

Eiendom går mot strømmen

Mens konkursene faller i de fleste bransjer, fortsetter de å øke i eiendom. I tredje kvartal var økningen på 25 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

I årets ni første måneder har 244 eiendomsselskaper gått konkurs, en økning på 29,1 prosent fra samme periode i 2025. Eiendom er dermed den eneste av de ti store bransjegruppene Dun & Bradstreet følger som har flere konkurser hittil i år enn på samme tid i fjor.

– Eiendomsbransjen betaler fortsatt prisen for flere år med høye renter og svak byggeaktivitet. Mange selskaper sitter med store investeringer og lån fra en tid da finansieringen var langt billigere. Når prosjektene blir dyrere og salget svikter, kan de økonomiske problemene bli langvarige, sier Almskog.

Hun peker på at særlig eiendomsutviklere er sårbare for kombinasjonen av høye finansieringskostnader, svak etterspørsel etter nye boliger og økte byggekostnader.

– Mens mange bedrifter nå nyter godt av økt etterspørsel og bedre økonomiske utsikter, sitter deler av eiendomsbransjen fortsatt med regningen fra tidligere år. Rentekostnadene fortsetter å løpe selv om prosjekter blir forsinket eller boliger ikke blir solgt. Det gjør at eiendom kan bruke betydelig lengre tid på å hente seg inn enn resten av næringslivet, sier Almskog.

Kraftig konkursfall i bygg og anlegg

I bygg og anlegg falt konkursene med 27,7 prosent i tredje kvartal. Bransjen sto dermed for nesten halvparten av den samlede reduksjonen i antall konkurser i norsk næringsliv. Almskog mener forskjellen mellom bygg og anlegg og eiendom er interessant.

– Begge har vært hardt rammet av lav byggeaktivitet, men tallene indikerer at bygg- og anleggsbedrifter i større grad har kunnet redusere kapasiteten og tilpasse kostnadene når oppdragene uteblir. Eiendomsselskaper med høy gjeld har langt mindre handlingsrom. Det kan bidra til å forklare hvorfor konkursene nå faller kraftig i den ene bransjen, mens de fortsetter å øke i den andre, sier Almskog.

Til tross for nedgangen var seks av selskapene bak kvartalets ti største konkurser i bygg og anlegg, målt etter omsetning.

– Det viser at vi ikke kan friskmelde bygg og anlegg ennå. Når store selskaper går konkurs, kan det få betydelige konsekvenser for ansatte og underleverandører. Selv om færre bedrifter går over ende, kan ringvirkningene fortsatt være store, sier Almskog.

Færre konkurser i store deler av næringslivet

Nedgangen i antall konkurser er bred. I transport og lagring falt konkursene med 34,9 prosent fra tredje kvartal i fjor, mens engros- og agenturhandel hadde en nedgang på 27,1 prosent.

Ved siden av eiendom var tjenesteyting den eneste bransjegruppen med økning i kvartalet, på 6,3 prosent.

– Den brede nedgangen er et positivt signal. Mange virksomheter har kommet seg gjennom en krevende periode og står bedre rustet til å håndtere dagens kostnadsnivå. Men eiendomsbransjen viser at konsekvensene av høye renter og svak etterspørsel kan vare lenge, selv når resten av økonomien begynner å hente seg inn. Vi bør derfor være forsiktige med å friskmelde hele næringslivet på bakgrunn av de samlede konkurstallene, sier Almskog.