Varslet eiendomskrise slår inn for fullt

Det ble registrert 851 konkurser i første kvartal 2026 – ned 26,4 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

Til tross for en bred nedgang i åtte av ti bransjer, øker konkursene i eiendomsbransjen kraftig. Dette er i tråd med tidligere prognoser fra Dun & Bradstreet. I første kvartal gikk 73 eiendomsselskaper konkurs, mot 52 i samme periode i fjor – en økning på 40,4 prosent.

– Vi har kun sett toppen av isfjellet når det gjelder eiendomskonkurser. Investeringsnivået er for lavt, sier Kari Mette Almskog, administrerende direktør i Dun & Bradstreet Norge.

Eiendom har historisk vært en av de mest stabile bransjene med få konkurser, men krisen har vært varslet over lang tid.

– Effekten av skatteendringene slår nå for alvor inn i markedet. Da verdsettingsrabatten på sekundærboliger ble fjernet i 2023, økte formuesskatten for mange eiere, og valgte å selge. Dette er ikke en midlertidig svingning, men et tydelig trendskifte, sier Almskog.

Verre tider i vente

Ifølge konkursprognosene fra Dun & Bradstreet vil eiendomskonkursene øke med ytterligere 8,7 prosent de neste 12 månedene.

I første kvartal gikk 29 selskaper med omsetning på 0–1 million kroner konkurs, opp fra 23 året før. I segmentet 1–10 millioner kroner økte antallet fra 18 til 23 selskaper.

– De minste selskapene er fortsatt mest utsatt, men vi ser nå at økningen også sprer seg til større virksomheter, sier Almskog.

Stabilt næringsliv ellers

Til tross for den kraftige økningen i eiendom, er situasjonen i norsk næringsliv samlet sett stabil. Konkursprognosen viser at det totale antallet konkurser forventes å falle med 6,3 prosent de neste 12 månedene.

Almskog understreker at det likevel er flere usikkerhetsmomenter fremover.

– Det har vært forventninger om rentenedgang i nær fremtid, men bildet er nå mer uavklart, sier hun.

Samtidig har den norske kronen styrket seg i et urolig globalt marked, blant annet drevet av høy etterspørsel etter energi.

– En sterkere krone er ikke entydig positiv. Økte importkostnader bidrar til høyere inflasjon, noe som igjen kan forsinke rentekutt. Samtidig kan en sterk krone på sikt gi økt kjøpekraft for forbrukerne, sier Almskog.

Hun peker også på at norske virksomheter i økende grad har tilpasset seg et mer uforutsigbart verdensbilde.

– Etter flere år preget av pandemi, energikrise og krig, har mange selskaper blitt mer tilpasningsdyktige. Erfaringene fra de siste årene viser hvor krevende det er å planlegge i urolige tider. Mange av de mest sårbare virksomhetene har allerede falt fra, og det er de mest robuste som nå står igjen, sier hun.