Økonomi og klima utfordrer fjellgårder med stølsdrift

Gjennom 14 intervjuer med gårdbrukere i Valdres har forskerne undersøkt gårdsbrukenes evne til å tåle og tilpasse seg endringer og kriser.

– For litt over halvparten av gårdsbrukene utgjør offentlige tilskudd hovedinntekten, forteller Mateo Dadillon Valero i NIBIO, som har gjennomført intervjuene.

Tørkesommeren i 2018 fremheves som en avgjørende hendelse av ti av de 14 gårdbrukerne. Redusert grovfôrproduksjon førte til økt behov for innkjøp av fôr utenfra og fikk direkte negative økonomiske konsekvenser. Støtteordningene dekket deler av tapene, men forskerne stiller spørsmål ved om de i tilstrekkelig grad stimulerer til langsiktig klimatilpasning.

Studien viser samtidig at tilgang til beitearealer, kunnskap og rådgivning er viktig for gårdsbrukenes motstandsdyktighet. Beitearealene dekket mellom 20 og 60 prosent av fôrbehovet på gårdene som ble undersøkt.

Fjellgårdene spiller også en viktig rolle for å opprettholde kulturlandskapet. Ifølge forskerne avhenger framtidig levedyktighet av et samspill mellom økonomi, beiteressurser, produksjonsformer og markedsstrategier.

– Offentlige støtteordninger og tilknytning til samvirker kan bidra til økonomisk stabilitet, mens videreutvikling av lokale verdikjeder og direktesalg kan gi gårdbrukerne større muligheter til å skape merverdi når driften skal tilpasses nye utfordringer, avslutter Dadillon Valero.

Denne pressemeldingen er basert på en artikkel publisert på NIBIO.no. Medier kan fritt benytte både innholdet i pressemeldingen og tilhørende bilder mot kreditering av fotograf og henvisning til NIBIO.