- Regjeringen gambler med ingeniørutdanningene

- Dette ødelegger profesjonen og ingeniørkompetansen i fremtiden, sier NITO-president Kjetil Lein. 

Rammeplanen er en forskrift som bestemmer hvilke fag en ingeniørutdanning må inneholde. Uten rammeplanen kan universiteter og høyskoler selv bestemme hva som utgjør en ingeniørutdanning. Universitetene og høyskolene mener selv at rammeplanen er et viktig styringsverktøy. 

20. oktober sendte regjeringen en høring om å avvikle rammeplanen for ingeniørutdanning. Lein er bekymret for at regjeringen vil fjerne kravene til ingeniørutdanningene og at dette går på bekostning av matematikk og fysikk. 

- Kravene til en felles faglig grunnmur som samler ingeniørene vil forsvinne. Da mister ingeniørutdanningene kvalitetsstempelet og styringen. Politikerne fraskriver seg ansvaret for fremtidens teknologiutdanning, og det er uholdbart. 

I dag må en ingeniørutdanning blant annet inneholde:  

• 30 studiepoeng med matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. 
• 50–70 studiepoeng med tekniske fag, realfag og samfunnsfag.
• 50–70 studiepoeng i teknisk spesialisering og 20-30 studiepoeng med valgfrie fag.

- Rammeplanen stiller en rekke krav til innhold og læringsutbytte som regjeringen vil oppheve. Det er utenkelig at regjeringen ville fjernet de nasjonale kravene til sykepleier- eller lærerutdanningene på denne måten, legger han til. 

Store konsekvenser for samfunnet 

Ingeniørene bygger og drifter infrastrukturen i samfunnet, som rent vann og strømnett.

- Uten en rammeplan vet ikke arbeidsgivere hva de får når de ansetter en ingeniør. Vi kan ikke gamble med kompetansen til fremtidens ingeniører, sier NITO-presidenten.

Regjeringen skal satse på teknologi og vil gi 120 millioner kroner til ingeniørutdanningene for å styrke rekrutteringen. 

- Det er underlig at de samtidig vil fjerne alle regler for de samme utdanningene. Det er å gi med den ene hånden og melde seg ut med den andre, avslutter han.