- Ta penger fra universitetene og gi til bedriftene

Regjeringen omdisponerer midler til 150 studieplasser innenfor ramma til de høyere utdanningsinstitusjonene. Midlene er øremerket utdanningene for jordmødre, maritime fag, bioingeniør og kvanteteknologi. Omdisponeringen er et indirekte kutt. Det har universiteter og høyskoler reagert sterkt på. 

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud er ikke enig, men mener tvert imot at slike grep burde vært tatt for lengst:   

–  Pengene som finansierer høyere utdanning kommer fra skattebetalerne, via staten. Det skulle bare mangle at staten får ha en mening om hva de pengene skal brukes til, sier han.

–  Vi som arbeidsliv og samfunn har ikke alltid de samme interessene som utdanningsinstitusjonene. Institusjonene får mest betalt hvis de holder unge i så lange grunnutdanningsløp som mulig. Arbeidslivet har mest igjen for kortere grunnløp sammen med god og relevant etter- og videreutdanning. Det er en iboende konflikt få snakker høyt om, forklarer han.

–  Universiteter og høyskoler lever av å late som om utvikling av kompetanse bare skjer gjennom at mest mulig penger flyter til de store institusjonene. Det er ikke sant. Det finnes mange ordninger som kunne trengt mer finansiering, sier han og viser til bransjeprogrammene, bedriftsintern opplæring, fleksibel etter- og videreutdanning, voksenopplæringa, fagbrev på jobb, samt fagskolesektoren. 

YS-lederen mener dagens utdanningssystem, og finansieringen av dette, er gammeldags og konserverende.

–  Vi lever i et samfunn der endringene i arbeidslivet skjer raskere enn tidligere. Dette øker behovet for at arbeidstakere får kompetanse og utdanningspåfyll gjennom hele yrkeskarrieren. Når typografene ble tatt igjen av den teknologiske utviklingen, kunne en ikke drømme seg tilbake til en tid der leste papiraviser. Da måtte vi gi dem ny kunnskap, slik at de kunne gå inn i fremtidens arbeidsliv.