Norsk Folkehjelp: Gjedrem-utvalget svikter verdiene våre

— Mens sykehus, skoler og hjem bombes fra Sudan til Gaza og Ukraina, foreslår et regjeringsoppnevnt utvalg at vi her oppe i trygge Norge skal slippe atomvåpen inn i en av verdens største pengebinger. Nå må politikerne vise at de mener noe annet, sier generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp. 

Atomvåpen er ingen investeringsmulighet 

I over tjue år har Oljefondet holdt seg unna atomvåpen, men utvalget foreslår nå å åpne for investeringer i amerikanske, franske og britiske selskaper som produserer atomvåpenkomponenter. De begrunner dette med NATOs atomparaply og mener at atomvåpen skaper sikkerhet for Norge. 

— Den som ser på atomvåpen som en investeringsmulighet, undervurderer risikoen. Det trengs bare én leder som tar en katastrofal beslutning, eller ett KI-system som trenger inn i kontrollsystemene og en humanitær katastrofe vil være et faktum. Det skal vi ikke tjene penger på. Det skal vi gjøre alt vi kan for å forhindre, sier Johansen. 

Etikk med unntak for venner 

Norge har gjennom Ikkespredningsavtalen forpliktet seg til å jobbe for en verden uten atomvåpen. Dette målet står også i NATOs eget strategiske konsept. 

— Å skille mellom atomvåpen fra allierte og andre er å dra sikkerhetspolitikken rett inn i forvaltningen av Oljefondet. Det er å virkelig politisere fondet. Og våre allierte i dag er ikke nødvendigvis våre allierte i morgen, sier han. 

Utvalget foreslår at det er traktatene Norge har sluttet seg til som skal avgjøre hvor grensene for investeringene skal gå. Det betyr at forbudet mot klasevåpen og landminer står, fordi Norge har sluttet seg til avtalene som forbyr dem. For autonome våpen, såkalte drapsroboter, vil utvalget vente til det finnes en internasjonal avtale med en felles definisjon. 

— Drapsroboter utvikles nå og investeringene skjer nå. Vi kan ikke vente på en avtale for å beslutte at vi ikke skal investere i denne teknologien. 

Svakere vern mot grove overgrep 

I dag gir Etikkrådet offentlige råd om hvilke selskaper fondet bør kaste ut, og Norges Bank tar den endelige beslutningen. Utvalget foreslår nå at rådet kun skal vurdere risiko, og ikke lenger gi råd om hva fondet bør gjøre. Vurderingene kan også holdes hemmelige. Norges Bank skal som hovedregel velge dialog, og store selskaper kan bli værende hvis et salg truer fondets bredde. 

– Dialog med selskapene er bra, men det må finnes et ris bak speilet, sier Johansen. 

Oljefondet eier i dag aksjer i 51 selskaper som bidrar til å opprettholde den ulovlige okkupasjonen av Palestina. Ni av dem står på FNs liste over selskaper knyttet til de ulovlige bosettingene. 

Siste ord er ikke sagt 

Forslaget skal nå på høring, før regjeringen legger saken fram for Stortinget. 7 av 10 nordmenn har svart at de gjerne ser at Oljefondet tjener litt mindre, hvis det betyr at fondet unngår å bidra til brudd på menneskerettighetene. 

– Nå starter debatten, og jeg kommer til å ta mange telefoner de neste ukene. Når verden blir farligere, trenger vi strengere grenser, ikke svakere, sier Johansen.