Disse fire kan vinne Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris

I år retter Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris blikket mot noe som angår oss alle: vår evne til å produsere og foredle mat og drikke der vi bor. 2026 er utpekt som Totalforsvarsåret. I en tid preget av usikkerhet, klimaendringer og økt oppmerksomhet om beredskap, blir betydningen av lokal mat- og drikkeproduksjon stadig større. Årets fire finalister har på hver sin måte bidratt til å styrke lokal mat- og drikkeberedskap og dermed også vår felles beredskap: 

Halvor Hansen: Fisken som beredskap

I et kvart århundre har Halvor Hansen jobbet for å få mer fisk på norske tallerkener. Fra familiebedriften Halvors Tradisjonsfisk i Tromsø foredler han og døtrene tradisjonelle produkter som tørrfisk, boknafisk, klippfisk og lutefisk, basert på håndverk og kunnskap med røtter i kystkulturen. Halvor vokste opp i Fredvang i Lofoten og startet virksomheten med et ønske om å løfte fram fisken som en av våre viktigste matressurser.

Gjennom årene har han utviklet både tradisjonelle produkter og nye ferdigretter som gjør det enklere for flere å ta i bruk norske fiskeråvarer i hverdagen. I tillegg til foredlingen formidler han kunnskap om fisk, bearbeiding og matkultur gjennom den nyåpnede sjømatbaren Halvors Bæste, hvor gamle tradisjoner møter nye generasjoner av matinteresserte. Halvors arbeid er et eksempel på hvordan kunnskap om lokale råvarer, foredling og lagringsmetoder kan bidra til både økt beredskap og levende kystsamfunn.

Barbro Stordalen: Tradisjonene som lever videre

På Stordalen Gardsbruk og Bergstaulen seter i Tinn har Barbro Stordalen viet livet sitt til geitehold, seterdrift, ysting og tradisjonell matforedling. Gjennom flere tiår har hun vært en viktig tradisjonsbærer og kunnskapsformidler innen norsk matkultur. For Barbro handler lokal matproduksjon om mer enn gode produkter. Hun har lenge vært opptatt av sammenhengen mellom lokale ressurser, bærekraft og beredskap, og har arbeidet for å sikre at kunnskap om ysting, seterdrift og matforedling ikke går tapt.

Selv etter at gårdsdriften er overtatt av niesen Marita, fortsetter Barbro sitt arbeid som formidler og tradisjonsbærer. Barbro legger til rette for at neste generasjon kan lære tradisjonsmat, ystehåndverk, seterdrift og bruk av lokale ressurser gjennom praktisk arbeid. Slik sørger hun for at kunnskapen ikke stopper hos henne. Gjennom baking av lokale spesialiteter og aktivt organisasjonsarbeid viser hun hvordan matkultur bevares gjennom å bli praktisert, delt og lært videre. 

Maria Berg Hestad: Inspirerer til egenberedskap

Maria Berg Hestad har gjort kunnskap om dyrking, selvberging og bærekraftig bruk av lokale ressurser tilgjengelig for tusenvis av mennesker gjennom bøker, foredrag, kurs og i digitale kanaler. Hun deler kunnskap om alt fra frøsanking og jordhelse til lagring av avlinger, kompostering og hvordan lokale ressurser kan erstatte kostbare innkjøp av jord og materialer.

Maria er opptatt av å gjøre dyrking tilgjengelig for alle. Gjennom konkrete råd, oppskrifter og inspirasjon viser hun hvordan flere kan bli mer selvhjulpne og utnytte ressursene de allerede har rundt seg. Samtidig løfter hun fram gamle teknikker som konservering, lagring og bruk av egne råvarer. Etter at hun og familien kjøpte gård og satset på egen mat- og vedproduksjon har hun virkelig fått praktisere budskapet hun formidler. Arbeidet hennes viser hvordan kunnskap kan bidra til økt selvforsyning og bevissthet rundt ressursbruk og beredskap i både by og bygd.

Anne Karine Statle: Pådriveren for lokalmaten

Få har satt sterkere spor i utviklingen av norsk lokalmat enn Anne Karine Statle. Gjennom mer enn 25 år har hun vært en drivkraft for produsenter, nettverk og fagmiljøer i Nord-Norge og langt utover landsdelen. Hun var sentral i etableringen av LofotenMat, et av landets største lokalmatnettverk, og har bidratt til å løfte lokalmat fra ildsjelsprosjekter til profesjonelle næringer. Anne Karine har skapt møteplasser, bygget kompetansemiljøer og hjulpet produsenter med å se verdien i egne råvarer og tradisjoner.

Anne Karine har også bidratt i arbeidet med de internasjonale PGI-betegnelsene for Tørrfisk fra Lofoten og Lofotlam. Dette har vært et viktig arbeid for å sikre anerkjennelse, stolthet og økt verdiskaping for noen av Norges mest tradisjonsrike produkter. Anne Karine er kjent for sin gjennomføringskraft, sitt engasjement og sin evne til å løfte andre fram.

Slik stemmer du

Stemmesiden finner du her. 
Stemmefrist: 15. November

Det er mulig å stemme én gang hver dag fram til fristens utløp. Årets pris deles ut på Nasjonalbiblioteket 16. desember.