Handelsutbygging utenfor sentrum gir svakere sentrumsutvikling

Mange kommuner ønsker attraktive og levende sentrum, men tillater samtidig nye eller utvidede handelsområder utenfor sentrum. I plansakene blir det ofte uenighet om hvordan utbyggingen påvirker sentrum, arbeidsplassene, kommuneøkonomien og biltrafikken. Rapporten, som er en del av forskningsprosjektet CITYCENTRE, er laget for å gi kommuner og fylkeskommuner et bedre kunnskapsgrunnlag når slike etableringer skal vurderes.

Forskerne har analysert utviklingen i antall ansatte innen handel, servering og tjenester i Tønsberg, Arendal, Kongsberg og Lillehammer fra 2001 til 2022.

Analysene viser at utbygging av større handelsområder utenfor sentrum ble etterfulgt av stagnasjon eller nedgang i antall ansatte innen handel i sentrum. Samtidig økte antallet ansatte i slike virksomheter utenfor sentrum.

Kongsberg og Tønsberg, som har ført den mest restriktive politikken for handelsområder utenfor sentrum, hadde en klart sterkere utvikling i sentrum enn Arendal og Lillehammer, som har tillatt mer utbygging utenfor sentrum.

– Utbygging av større handelsområder utenfor sentrum må forventes å gi svakere utvikling i handelen i sentrum enn det ellers ville vært. Det reduserer mulighetene for å utvikle attraktive og levende sentrum, som de fleste kommuner har som mål, sier forsker og rapportforfatter Aud Tennøy ved TØI.

Ingen sikker gevinst for kommunen

Analysene viste ikke at kommuner som har tillatt mye utbygging av handelsområder utenfor sentrum fikk større vekst i antall ansatte innen handel totalt sett enn kommuner som har tillatt lite eller ingen slik utbygging. Kommunene kan dermed ikke nødvendigvis forvente at større handelsområder utenfor sentrum gir flere arbeidsplasser eller høyere inntekter. Utbyggingen kan føre til at arbeidsplasser flyttes ut av sentrum, uten at det samlede antallet arbeidsplasser i kommunen øker.

På lengre sikt kan et mindre attraktivt sentrum også gjøre det vanskeligere å tiltrekke og beholde innbyggere og dermed skattebetalere.

– Man kan ikke nødvendigvis forvente at utbygging av større handelsområder utenfor sentrum vil gi flere arbeidsplasser eller høyere inntekter til kommunen. På lengre sikt, og når vi tar hensyn til regionale effekter, kan slik utbygging i stedet bidra til reduserte skatteinntekter, sier Tennøy.

Mer biltrafikk

Handelsområder utenfor sentrum er som regel enklere å nå med bil og vanskeligere å nå til fots, på sykkel eller med kollektivtransport. Når mer av handelen flyttes ut av sentrum, blir handlereisene gjerne både lengre og mer bilbaserte. I tillegg kan slik utbygging bidra til byspredning som gir ytterlige økning i biltrafikk.

Rapporten viser samtidig at de fleste typer handel kan etableres i vanlige butikklokaler i sentrum. Butikker som selger møbler, hvitevarer og andre store varer, trenger ikke nødvendigvis å ligge i store, frittliggende bygg. Varene bestilles ofte i butikk og leveres fra sentrale lagre. Hagesentre, bil- og båtsalg og trelasthandel er unntakene.

Bedre grunnlag for planbeslutninger

Fagfolk har lenge kjent til mekanismene rapporten beskriver, men ifølge Tennøy har de ikke vært godt nok dokumentert. Det har bidratt til usikkerhet og uenighet i plansaker.

– Dokumentasjonen i rapporten kan bidra til å redusere uenighet og usikkerhet. Det kan gi mer effektive planprosesser og mindre utbygging av handelsområder utenfor sentrum som gjør det vanskeligere å nå samfunnsmål på kommunalt, regionalt og nasjonalt nivå, sier Tennøy.

Resultatene er særlig relevante for kommuneplanenes arealdel, reguleringsplaner for større handelsområder og regionale planer for areal, transport, handel og senterstruktur.

Rapporten Effekter av utbygging av større handelsområder utenfor sentrum på utviklingen i sentrum og kommunens inntekter er skrevet av Aud Tennøy og Oddrun Helen Hagen ved TØI.