Slik bør verneverdige bygg sikres mot brann

Å bevare bygninger i stedet for å rive og bygge nytt vil være viktig for å nå FNs bærekraftsmål. I tillegg har vi i Norge mange bygg og bygningsmiljøer med høy kulturhistorisk verdi. Disse er ekstra sårbare for brann og bør beskyttes bedre enn i dag. 

Fire Research and Innovation Centre (FRIC), som SINTEF er en del av, har derfor kartlagt hvilke regelverk som gjelder ved brannteknisk oppgradering av disse byggene og samlet kunnskap om utfordringer og løsninger. Forskerne har også vært på befaringer i ti utvalgte bygg og intervjuet driftspersonell om hvordan ulike brannverntiltak fungerer.

–    Kartleggingen viser blant annet at bare rundt halvparten av de undersøkte byggene hadde komplett brannkonsept og branntegninger, sier seniorrådgiver Anne-Marit Haukø i SINTEF.

På bakgrunn av arbeidet har hun og kollegaene utarbeidet anbefalinger om brannsikringstiltak i verneverdige bygg. Kunnskapen og anbefalingene fra prosjektet er samlet i en rapport.

–    Rapporten og den tilhørende veilederen vil være et nyttig verktøy for brannrådgivere, arkitekter, byggeiere og myndigheter som skal vurdere brannverntiltak for konkrete bygninger. Vi gir blant annet eksempler på god utførelse, det vil si tiltak som bevarer det verneverdige bygget i størst mulig grad og som er visuelt lite forstyrrende, sier Haukø.

Dette er anbefalte brannsikringstiltak i verneverdige bygg 

Kartlegging av risiko 

Akseptabel risiko for tap av uerstattelige verdier i det enkelte verneverdige bygget må fastsettes gjennom en kartlegging. Hvor stor verdi har bygget i seg selv, og hvor i bygget er spesielt verdifulle objekter plassert? 

Brannkonsept og branndokumentasjon 

Alle verneverdige bygg må ha en helhetlig branndokumentasjon som beskriver gjeldende krav og eventuelle ekstra tiltak. Dokumentasjonen kan utarbeides av brannrådgiver eller eier, og bør dekke hele bygget samlet. Kartleggingen nevnt over bør inngå i dokumentasjonen. 

Brannteknisk oppdeling av bygninger og rømningsveier 

Behovet for brannteknisk oppdeling av bygningen i brannceller, etablering av brannvegg mot nabobygg eller etablering av nye rømningsveier må vurderes ut fra type bruk, omfang av vern og risiko. Robuste brannskiller kan begrense skadeomfanget ved brann. Forsterkning og branntetting av eksisterende konstruksjoner kan ha en god effekt. Hulrom bør utformes slik at de ikke bidrar til brannspredning. Det finnes en egen FRIC-veileder for oppgradering av verneverdige tredører. Endringer eller etablering av nye tiltak må avklares og godkjennes av byggesaksmyndigheten, samt byantikvar eller Riksantikvaren avhengig av vernestatus på bygget. 

Ledesystem 

Ledesystem må brukes der det er krav, og kan utformes på en estetisk måte tilpasset bygget. 

Aspirasjonsanlegg 

Aspirasjonsanlegg kan gi tidlig deteksjon av brann, særlig i store rom, hulrom eller miljøer med støv og fukt. Slike anlegg er godt egnet der det finnes spesielt verdifulle objekter. 

Varmedetekterende kabel 

Utvendig varmedetekterende kabel er et rimelig tiltak for tidlig varsling av brann i fasaden. Dette må kombineres med god drift, som rydding av vegetasjon rundt bygget. Riktig montering er viktig for å unngå feilalarmer. 

Flammedeteksjon 

Flammedetektorer kan oppdage utvendige branner raskt, men krever riktig oppsett og plassering for å unngå feilalarmer. Flammedeteksjon som kombinerer ulike kriterier, gir høyere immunitet mot falske alarmer. 

Brannalarmanlegg 

Vi anbefaler brannalarmanlegg i alle verneverdige bygg. Anlegget må ha høy pålitelighet og detektorteknologi som er tilpasset miljøet anlegget skal stå i.. Direkte varsling til 110-sentral gir rask respons. 

Manuelt slokkeutstyr 

Byggene må ha manuelt slokkeutstyr som har god slokkeeffekt og som er skånsomt mot bevaringsverdig interiør. CO2-apparat, vann og brannteppe er normalt mer skånsomt enn pulver- og skumapparat. 

Automatisk slokkeanlegg 

Automatiske slokkeanlegg anbefales. Disse må være tilpasset hvilke verdier som skal beskyttes, samt byggets størrelse og bruk. Fasadesprinkler kan være aktuelt for bygninger med trefasader, og hvor det er stor spredningsrisiko til og fra nabobygg eller ulike deler av byggverket. Tørranlegg i fasade der brannvesenet skal koble seg på må merkes tydelig, og løsningen må planlegges i samråd med brannvesenet. Egne slokkeanlegg for storkjøkken er effektive og gir mindre følgeskader etter brann i griller eller frityr. 

Ventilasjonsanleggets funksjon under brann 

Ventilasjonsstrategi må vurderes og dokumenteres av fagpersoner. Steng inne-strategien har dokumentert effekt, men praktiske og estetiske begrensninger, samt vernehensyn må tas hensyn til ved valg av strategi. 

Organisatoriske tiltak og tilrettelegging for brannvesenet 

Gode rutiner for intern opplæring, øvelser og vedlikehold er særlig viktig. Skilting, merking, nøkkelboks, orienteringsplaner og verdibergingsplaner for brannvesenet bidrar til å hindre at uerstattelige kulturhistoriske verdier går tapt.  

Slik står det til i verneverdige bygg i dag  For omtrent halvparten av byggene var det utarbeidet komplett brannkonsept med branntegninger. For resten av byggene var det utarbeidet brannteknisk notat eller konsept for deler av bygget, eller de manglet helt brannkonsept. Samtlige case-bygg hadde brannalarmanlegg med direkteoverføring til 110-sentral, med lite feilalarmer. Flere case-bygg hadde aspirasjonsanlegg og varmedetekterende kabel, med lite feilalarmer. Ett case-bygg hadde utvendig flammedeteksjon, men med mange feilalarmer. De fleste case-byggene hadde automatisk slokkeanlegg installert i hele eller deler av bygget, i form av enten sprinkleranlegg, vanntåkeanlegg, gasslokkeanlegg eller fasadesprinkler. Anleggene fungerte for det meste godt, men det var enkelte problemer med korrosjon innvendig i sprinklerrør eller rundt vanntåkedyser. Litt over halvparten av byggene hadde ventilasjonsanlegg, resten hadde naturlig ventilasjon. Ventilasjonsstrategien var ikke godt dokumentert i brannkonsept eller FDV-dokumentasjon. Flere av byggene hadde branncelleinndeling, noen med nye oppgraderte branncelleskiller, og noen med eldre branncelleskiller med enkelte svakheter. Flere av byggene hadde ingen branncelleinndeling i det hele tatt. Samtlige bygg hadde manuelt slokkeutstyr og ledesystem i form av markeringsskilt og nødlys. Det var gode rutiner for opplæring, brannøvelser, drift og vedlikehold i samtlige bygg.

Vil du vite mer?

• Anbefalingene er oppsummert i en veileder.
• Resultatene blir også presentert i et webinar 13. oktober. 
• Les hele rapporten: Løsninger for oppgradering av brannsikkerheten i verneverdige bygg