NTL om statsbudsjettet 2027: Grått budsjett som trenger rødgrønn penn

Norsk Tjenestemannslag (NTL) er glade for at det finnes både røde og grønne korrekturpenner hos de partiene som nå skal forhandle, for dette er et grått budsjett. 

Blant NTLs forventninger til statsbudsjettet var at den store økningen i forsvarsbudsjettene ikke må gå ut over andre deler av beredskapen eller annen velferd. 

Gode signaler om KI-bruk 

Det er positivt at regjeringen gjennom budsjettforslaget er tydelige på målet om ansvarlig og trygg bruk av KI.

– Dette har NTL etterlyst. Vi bidrar gjerne i arbeidet og minner om at medbestemmelsen må sikres før slike verktøy tas i bruk, sier forbundsleder Kjersti Barsok.

Dramatiske miljøkutt 

Lista over miljøkutt er både dramatisk og altfor lang. NTL reagerer særlig på kuttene i Enova, Miljøteknologiordningen hos Innovasjon Norge, skogvern, energisparing og klima- og natursats. 

– For NTL er det viktig at norsk næringspolitikk har som overordnet mål å bidra til et samfunn med lavere utslipp og utnytter mulighetene omstillingen gir til verdiskapning og nye arbeidsplasser. Staten må legge til rette for overgangen til framtidsretta og klimavennlige næringer, sier Barsok. 

På tide med mer egenregi i Nav 

Navs driftsbudsjett må styrkes for å få ned saksbehandlingstidene. Det er på høy tid at Nav får gjøre mer av oppgavene selv. NTL krever at det legges opp til mer egenregi i Nav og mener bemanningen må økes. NTL mener det rødgrønne stortingsflertallet må gjøre mer enn hva regjeringen kommer med i dette budsjettforslaget. 

Arbeidstilsynet og Skatteetaten må styrkes 

Styrkingen av Arbeidstilsynet er for tafatt. Tilsynet har allerede for liten kapasitet og NTL mener styrkingen samlet sett må opp i 50 millioner kroner.  

Skatteetaten styrkes ikke i budsjettfremlegget. Skatteetaten vurderer selv at kontrollnivået er for lavt i dag. Flere virksomheter enn tidligere opplever liten eller svært liten oppdagelsesrisiko målt mot tidligere år og det er svært uheldig. NTL mener derfor det er avgjørende at Skatteetaten styrkes.  

Regjeringen vil digitalisere raskere, men viktig tilsyn kan få kutt 

Samtidig som regjeringen vil ha mer fart på digitaliseringen av Norge, kan tilsynet som skal sikre at de digitale tjenestene fungerer for alle, få færre ansatte. Tilsynet for universell utforming av IKT (Uu-tilsynet) må skjermes mot kutt, og Stortinget må bevilge de ekstra nødvendige midlene som trengs for å bevare tilsynets stillinger.  

– Dette budsjettet legger opp til et kutt på fem stillinger. Det er avgjørende at bemanningen i Uu-tilsynet beholdes og helst økes, og driften til tilsynet må føres på tilsynets egen post, sier Barsok. 

Sentralisering og for lavt tempo i Sivilforsvaret 

Ifølge totalforsvarsmeldingen er Sivilforsvaret statens viktigste sivile forsterkningsressurs. Regjeringen har tidligere satt som mål å øke antall tjenestepliktige i Sivilforsvaret fra 8000 til 12.000 i løpet av åtte år. Med tempoet regjeringen legger opp til i budsjettforslaget, vil det ta 16 år. Skal den planlagte opptrapping gjennomføres på åtte år, må økningen ligge på 500 nye tjenestepliktige i året. Bevilgningen for 2027 dekker bare 40 prosent av det reelle behovet på 87 millioner kroner. 

NTL er også bekymret for prosessen rundt forslaget om sammenslåing av sivilforsvarsdistrikter fra 20 til ti.  

– Vi registrerer at regjeringen vil halvere antallet sivilforsvarsdistrikter, uten at det skal gå ut over det operative. Vi mener en desentralisert struktur er helt avgjørende for totalberedskapen, og er heller ikke veldig imponert over hvordan de tillitsvalgte er tatt med i denne prosessen. Tillitsreform var en gang regjeringens «viktigste prosjekt i offentlig sektor» – når sånt som dette skjer blir reformen knapt en festtale, sier Barsok. 

Forbundet er også kritiske til kuttet på 20 millioner til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, som har en viktig og koordinerende rolle for totalberedskapen. 

Domstolene får flere saker, men kan miste bemanning 

Regjeringen foreslår å fjerne kravet til minimumsbemanning ved rettsstedene. NTL mener det bryter med forutsetningene for domstolsreformen og svekker tilliten til at staten holder løftene sine.  

– Når Politiet og PST får mer penger, gir det flere saker til domstolene, som allerede har stor saksmengde og høyt arbeidspress. Budsjettforslaget gjør for lite til å øke den faktiske kapasiteten i hele straffesakskjeden. Uten flere saksbehandlere, administrativt ansatte og andre fagfolk i domstolene flytter man bare på flaskehalsen. Hvis vi mener alvor med å bekjempe kriminalitet, må vi jo fjerne flaskehalsen helt, sier Barsok. 

Savner satsing på forskning og høyere utdanning 

NTL savner en skikkelig satsing på forskning og høyere utdanning i budsjettforslaget. Regjeringen viderefører kuttene i universitetssektoren, denne gangen under navnet «Reduksjon for å frigjere midlar til omprioriteringar». 

Kuttet fordeles etter institusjonenes størrelse og tar nesten en halv milliard kroner av de frie midlene. Satsinger skal dermed betales med kutt i de samme bevilgningene. Det er et dårlig signal når landet trenger sterkere kunnskapsmiljøer og mer forskning. 

Instituttsektoren befinner seg i en krevende økonomisk situasjon, og flere forskningsinstitutter er i gang med eller har gjennomført nedbemanninger. Dette fører til at sterke fagmiljøer går i oppløsning og viktig kompetanse går tapt, og at samfunnet går glipp av kunnskap som er helt nødvendig for verdiskaping, grønn omstilling og beredskap. Bevilgningene fra Kunnskapsdepartementet og de ulike sektordepartementene er på et historisk lavt nivå, noe som gjør det krevende for instituttene å utføre sitt samfunnsoppdrag, sikre vitenskapelig kvalitet i forskningen, formidle kunnskap til allmennheten og konkurrere internasjonalt mot europeiske institutter som har mye høyere grunnbevilgning. NTL krever at bevilgningene til forskning trappes opp, særlig fra de departementene som bevilger minst. 

Forbundet reagerer også på at Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) får 20 millioner kroner mindre i driftsbevilling, uten at konsekvensene er kjent. Forslaget om å legge ned Kilden kjønnsforskning kom som lyn fra klar himmel. Her er det nok å ta tak i i forhandlingsrundene.  

Noe er bra. Å knytte studielån og stipend til grunnbeløpet i folketrygden (G) gir studentene bedre råd, men det er et stykke igjen til NTLs mål på 1,5 G. Forbundet er også glade for at det skal bygges 3050 nye studentboliger.