Ingen spor av regjeringens ambisjoner for helsenæring

Det sier LMI-direktør Leif Rune Skymoen.

– Dette er et stramt budsjett for næringsutvikling. Eksport er blant næringsministerens viktigste oppgaver, men eksportsatsingen på helsenæringen avsluttes etter 2026. Det sender feil signal til en raskt voksende eksportnæring. Det er vel og bra med store ambisjoner, men det hjelper lite hvis det ikke følges opp på noe vis. Når eksportsatsingen nå legges ned, er det desto mer avgjørende at andre ambisiøse planer, som Handlingsplanen for kliniske studier, følges opp. Eksportvirksomhetene må også gis rammevilkår som styrker deres konkurransekraft, sier han.

Ingen satsing på eksport og verdiskaping  

Til tross for at regjeringen selv, etter råd fra Norsk eksportråd, har pekt ut helsenæringen som et strategisk satsingsområde for økt verdiskaping og eksport fra Norge, er det altså ingen drahjelp å finne i budsjettet.  

For å nå målene regjeringen har satt i Eksportsatsingen er det behov for å konsentrere innsatsen om noen tydelige prioriteringer som kan bidra til industrialisering, økt eksport og styrket konkurransekraft i norsk helsenæring.  

Ingen støtte til beredskapsproduksjon av legemidler

Regjeringen har i både Veikart for helsenæring og Kreftstrategien varslet en katapult for helsenæring. Til tross for at SIVA, Forskningsrådet og Innovasjon Norge har vurdert innretning på dette, er det nok en gang ingen midler bevilget til dette. 

Det er ingen konkrete grep for å styrke Norges legemiddelberedskap eller nasjonale produksjon for å sikre tilgang på kritiske legemidler. 

– Stortinget ba i mai om en konkret plan for legemiddelberedskap med økt norsk produksjonskapasitet. Statsbudsjettet inneholder verken plan, tidsfrist eller penger.  Legemiddelproduksjon må bli en del av legemiddelberedskapen fremover, sier Skymoen.  

Ingen styrking av næringsrettet forskning  

Forskningsrådets ramme for nye tilsagn til næringsrettet forskning over NFD er kun prisjustert, og samlet offentlig FoU får en realnedgang på 1,1 prosent. Helsenæringen var i 2025 den største søkerkategorien i Forskningsrådets innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) – et tydelig tegn på at etterspørselen er der, men at rammene ikke følger etter. 

Det mest positive signalet kommer fra Kunnskapsdepartementet, som foreslår 333 mill. kroner til en satsing på livsvitenskap, inkludert bioteknologi, nevroteknologi og norsk kjemiforskning. 

– LMI ønsker satsingen velkommen og vil arbeide for at den kobles til næringsliv, industrialisering og produksjon i Norge.  Forskningen må følges av virkemidler som gjør at produksjonen og eksporten skjer i Norge. Siva og den næringsrettede forskningen i NFD kuttes. Vi må unngå at resultatene fra forskning her ender med å bli realisert i andre land, sier Skymoen. 

Ingen satsing på kliniske studier eller helsedata 

Regjeringen har store ambisjoner for kliniske studier og helsedata, men budsjettet følger ikke opp deres egen handlingsplan med noen midler utover fortsatt finansiering av NorTrials på samme nivå som i år, og styrking av infrastrukturen for sensitive data, NORTRE.  

– Skal Norge bli et attraktivt land for forskningsinvesteringer og kliniske studier fra legemiddelindustrien, må tiltakene i handlingsplanen prioriteres, sier Skymoen. 

Regjeringen vil at Norge skal være blant de mest attraktive landene i Europa for industrifinansierte studier og best i Norden på tilgang til helsedata. Slike ambisjoner krever ekstra innsats fra mange offentlige aktører som RHFene, FHI og DMP.  

– Våre naboland konkurrerer aktivt om de samme investeringene. Hvis ambisjoner ikke følges opp med faktiske investeringer, står vi i fare for å tape konkurransen. LMI støtter at helsedata og kliniske studier er en prioritet når Norge leder Nordisk ministerråd i 2027, men uten reelle satsinger er det vanskelig å skjønne hvordan, sier Skymoen. 

– LMI har bejublet regjeringens ambisjoner og planer innen helsenæring, eksportsatsning og kliniske studier, men de er lite verdt om tiltak aldri gjennomføres eller prioriteres i budsjettene. Vi håper Stortinget vil være mer offensive nå, sier Skymoen. 

Noen av hovedpunktene på næringsfeltet:  

• Helsekatapult: Siva, Innovasjon Norge og Forskningsrådet har vurdert en kompetanse- og nettverkshub for legemiddelproduksjon, men regjeringen har ikke funnet rom for den i 2027. 
• Beredskap: Stortingets vedtak fra mai 2026 om en plan for legemiddelberedskap med økt norsk produksjonskapasitet er ikke fulgt opp med plan, frist eller penger. 
• Forskning: Ingen reell vekst i næringsrettet forskning over Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). Kunnskapsdepartementet (KD) satser derimot 333 mill. kroner på livsvitenskap, bioteknologi og kjemi. 
• Eksport:  Innovasjon Norges eksport- og næringsfremmearbeid, nå under navnet Business Norway, får 395,1 mill. kroner. Den strategiske eksportsatsingen på helsenæringen, som ble etablert som del av Hele Norge eksporterer, varer imidlertid bare ut 2026 og videreføres ikke. Eksportfinansiering Norge får et nytt mål om å hjelpe bedrifter med å produsere mer for eksport, uten at helsenæringen nevnes særskilt. 
• Kapital: Investinor får åpne for å reinvestere frigjorte midler fra såkornordningene i nye fond, noe som kan gi om lag 1 mrd. kroner til nye investeringer i vekstselskaper de kommende årene. Regjeringen trekker selv frem helse og life science som fokusområder i Investinors fondsportefølje. 
• Kliniske studier og helsedata: Regjeringen har store ambisjoner for kliniske studier og helsedata, men budsjettet følger ikke opp med midler.