Tilgangen til nye medisiner stuper – nede i 35 prosent

Hvor mye norske myndigheter er villige til å betale for å ta i bruk nye medisiner i den offentlige helsetjenesten styres av en verdi vedtatt av Stortinget for ti år siden, og den er ikke endret siden. Stortinget har sagt regjeringen bør justere denne. 

– Når norske myndigheter kun er villig til å betale det samme i dag som for ti år siden, uavhengig av prisvekst i samfunnet, overrasker det ikke at myndighetene får kjøpt færre nye medisiner. Når snart bare én tredjedel av de medisinske innovasjonene tas i bruk i den offentlige helsetjenesten må regjeringen justere betalingsviljen, slik Stortinget har bedt om, sier leder for Legemiddelindustrien, Leif Rune Skymoen. 

– Kreftpasienter lider og dør mens de venter på at ny behandling skal bli innført i Norge. Vi mener systemet er for rigid, og nå må politikerne ta ansvar, sier Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen. 

Utviklingen viser tydelig at norske pasienter har fått dårligere tilgang til innovative medisiner de siste ti årene. Dette henger sammen med at betalingsviljen ikke er justert i takt med prisstigningen i samfunnet. Funnene understøttes av årets og tidligere års rapporter om tilgang til innovative legemidler i europeiske land. 

WAIT-rapporten fra 2019, som omfattet legemidler godkjent av EUs legemiddelmyndighet (EMA) i perioden 2015–2018, viste at 59 prosent av legemidlene var tilgjengelig med offentlig finansiering i Norge. Dette var godt over det europeiske gjennomsnittet på 49 prosent. I dag er situasjonen snudd: Norge ligger nå på 35 prosent, klart under det europeiske gjennomsnittet på 45 prosent. 

– Færre får tilgang til nye behandlinger, samtidig som ventetiden øker kraftig. Dette er ikke akseptabelt for en helsetjeneste som skal være i verdensklasse. Når mennesker med alvorlig sykdom må vente i årevis på livreddende behandling som allerede finnes, er det pasientene som lider på grunn av politisk handlingslammelse. Nå må politikerne gjøre noe, sier Magne Wang Fredriksen, generalsekretær i LHL 

Helseministeren prioriterer bort innovasjon 
Betalingsvilje for legemidler er et politisk valg, og Stortinget ba i 2025 regjeringen utrede hvordan den kunne økes samme år. Regjeringen har valgt å ikke følge opp dette med en økning. Derfor har FrP lagt fram et nytt forslag i Stortinget som skal behandles før sommeren.  

– Det er et politisk ansvar å sørge for at betalingsviljen holder tritt med den medisinske utviklingen. Hvis ikke vil fastleger og leger ved norske sykehus for hvert år få dårligere mulighet til å behandle sine pasienter med de nyeste medisinene som finnes, sier Skymoen. 

LMI mener regjeringen umiddelbart må følge opp Stortingets vedtak og prisjustere den verdien som styrer betalingsviljen. 

 – Å justere betalingsviljen er nødvendig vedlikehold av prioriteringssystemet i helsetjenesten, for å sikre gode prioriteringer og hindre at tilgangen til innovative legemidler svekkes ytterligere. Uten en oppjustering kan tilgangen til innovative medisiner fortsette å falle fra dagens allerede lave nivå, sier Skymoen. 

Rammer hardest pasienter med sjelden sykdommer
Konsekvensene av at norske myndigheter ikke er villige til å betale for det innovative legemidler koster, er alvorlige, særlig for pasienter med sjeldne sykdommer. 5-7 prosent av befolkningen lever ifølge European Organisation for Rare Diseases med en sjelden diagnose. Det betyr at rundt 300 000 nordmenn lever med en sjelden diagnose. 

– Når vi snakker om sjeldne sykdommer betyr regjeringens ti år gamle betalingsvilje at nesten bare én av ti godkjente legemidler er tatt i bruk i den offentlige helsetjenesten, sier Leif Rune Skymoen. 

– Sjeldne sykdommer er livsvarige og påvirke ofte livskvalitet og levetid betydelig. Pasientene har ofte få eller ingen behandlingsalternativer. Når vi nå ser at tilgangen til behandling for denne gruppen faller kraftig og at ventetiden fortsatt øker, så er dette dramatisk. Vi forventer nå at myndigheter og politikere tar effektive grep, sier generalsekretær Lilly Ann Elvestad i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) 

Skymoen advarer også mot andre konsekvenser dersom utviklingen fortsetter. 

– Når det offentlige sier nei til stadig flere nye medisiner, samtidig som betalingsviljen hos dem som har mulighet til å betale selv øker, risikerer vi et todelt helsevesen, sier han. 

Dette understøttes også av WAIT-rapporten. Norge skiller seg ut i undersøkelsen som det landet som har flest legemidler tilgjengelig kun gjennom privat helsebehandling. 

Tilgjengelighet og ventetid i Norge: 

• Norge bruker i snitt 543 dager fra EMA-godkjenning til legemidlet er tilgjengelig gjennom offentlig finansiering. I fjorårets rapport var det tilsvarende tallet 524 dager.  

• Av 168 legemidler som har fått EMA-godkjenning i perioden 2021-2024, er 59 legemidler tilgjengelig gjennom offentlig finansiering for pasienter i Norge. Det utgjør 35%. 

• Gjennomsnittet for Europa er 76 legemidler tilgjengelig. Det utgjør 45 %.

• 27 prosent av de 168 legemidlene som er godkjent av EMA er tilgjengelig privat. Norge er det landet som har størst andel legemidler tilgjengelig privat.  

• 11 % av alle EMA-godkjente legemidler til behandling av sjeldne sykdommer er godkjent for offentlig finansiering i Norge. Av de legemidlene som fikk EMA-godkjenning i 2023 og 2024 har ingen offentlig finansiering i Norge 5. januar 2026. 

• Det tar i gjennomsnitt 703 dager fra et legemiddel for sjeldne sykdommer blir godkjent i EMA til det er tilgjengelig gjennom offentlig refusjon i Norge.  

• 43% av alle kreftlegemidler som er godkjent av EMA, i perioden 2021-2024, er tilgjengelig i Norge.  

• Gjennomsnittet for Europa er 51%. 

• Det tar i snitt 573 dager fra et kreftlegemiddel er godkjent i Europa før det er tilgjengelig gjennom offentlig finansiering i Norge. 

EFPIA Patients W.A.I.T. Indicator 2025 Survey gjøres av analyseselskapet IQVIA på oppdrag fra den Europeiske legemiddelindustriforeningen (EFPIA), og viser tilgang til nye innovative medisiner i 36 europeiske land. For Norges del er dataene hentet fra Nye Metoder og Direktoratet for medisinske produkter, og beslutninger til og med 5. januar 2026 er inkludert. Legemidlene som er inkludert i rapporten er kun på nye virkestoff, og inkluderer ikke indikasjonsutvidelser.