Regjeringen satser på kontroll, men mangler grep som styrker sjømatnæringen

– Regjeringen erkjenner mange av de utfordringene som sjømatnæringen og norsk næringsliv står overfor. På enkelte områder kommer det også viktige tiltak. Samtidig savner vi større politisk handlekraft på flere områder som er avgjørende for verdiskaping og vekst langs kysten, sier administrerende direktør Robert H. Eriksson i Sjømatbedriftene.

Savner reformer i offentlig sektor

Regjeringen løfter frem digitalisering, kunstig intelligens og bedre ressursbruk som viktige virkemidler for å effektivisere offentlig sektor.

Sjømatbedriftene støtter målene, men mener budsjettet i stor grad består av prosesser og utredninger, fremfor reformer som gir merkbare forbedringer for næringslivet.

– Staten snakker mye om effektivisering, men leverer foreløpig få reformer som bedrifter langs kysten vil merke i hverdagen. For næringslivet er det særlig behov for raskere saksbehandling, mindre byråkrati og mer effektive offentlige tjenester. Det savner vi i dette budsjettet, sier Eriksson.

Savner løsning for lavutslipp

Direktøren savner også at forslaget til statsbudsjett følger opp Stortingets vedtak om en lavutslippsløsning for næringen.

- Vi har flere ganger pekt på behovet for at nullutslippsløsningen forbedres slik at det skapes nødvendige intensiver for en raskere omstilling i storskala til mer miljømessig og bærekraftig produksjon. I tillegg til at ordningen må gjøres nasjonal. Dette er forhold vi vil ta opp med Stortinget i den videre behandling av statsbudsjettet, sier han.  

Positivt med sterkere innsats mot fiskerikriminalitet

Sjømatbedriftene er tilfreds med at regjeringen styrker innsatsen mot fiskerikriminalitet gjennom økte bevilgninger til Fiskeridirektoratet og videreføring av flere kontrolltiltak.

Blant tiltakene er videreføring av sporings- og fangstrapporteringskrav, videreutvikling av FangstID, økt samarbeid med Økokrim og styrket kontrollinnsats mot ulovlig fiske.

– Seriøse aktører er avhengige av like konkurransevilkår. Derfor er det positivt at regjeringen styrker arbeidet mot fiskerikriminalitet. Dette kan bidra til mindre svart omsetning, redusert underrapportering og bedre dokumentasjon gjennom hele verdikjeden, sier Eriksson.

Samtidig advarer han mot at gode intensjoner kan få utilsiktede konsekvenser.

– Flere av tiltakene vil også kunne medføre økte rapporteringskrav og administrative kostnader for deler av næringen. Derfor er det viktig at både regjeringen og Stortinget følger utviklingen tett og sørger for at kontrolltiltakene ikke utvikler seg til unødvendig byråkrati for de seriøse aktørene, sier Eriksson.

Feil medisin for å få folk til å spise mer sjømat

Regjeringen vier betydelig oppmerksomhet til det fallende sjømatkonsumet i Norge og viderefører blant annet Fiskesprell, Kokkesprell og arbeidet med økt kunnskapsformidling om sjømat og helse.

Sjømatbedriftene deler bekymringen over utviklingen, men mener regjeringen i for stor grad viderefører tiltak som ikke har gitt ønsket effekt.

– Sjømatkonsumet har falt betydelig det siste tiåret. Når utfordringen er så alvorlig, er det underlig at regjeringen i hovedsak velger mer av den samme medisinen som ikke har snudd utviklingen. Vi trenger nye og mer kraftfulle tiltak, sier Eriksson.

To konkrete grep

Sjømatbedriftene ber derfor Stortinget prioritere to konkrete grep i den videre behandlingen av statsbudsjettet.

– Det mest effektive tiltaket er å fjerne momsen på sjømat. Erfaringer fra kampanjer i dagligvarehandelen viser at lavere pris gir betydelig økning i forbruket. Dersom politikerne mener alvor med målet om at nordmenn skal spise mer fisk, må de også være villige til å gjøre sjømaten billigere, sier Eriksson.

I tillegg mener organisasjonen at sjømaten må gjøres mer synlig på arenaer hvor barn og unge oppholder seg.

– Vi trenger konkrete tiltak som bringer sjømaten ut til folk. Idrettsarrangementer, fritidsarenaer og møteplasser for barn og unge er gode eksempler på steder hvor sjømaten kan få en langt sterkere posisjon enn i dag, sier Eriksson.

Etterlyser energitiltak

Sjømatbedriftene er samtidig skuffet over at regjeringen heller ikke i dette budsjettet presenterer nye energitiltak for den matproduserende industrien.

Organisasjonen har blant annet foreslått strømstøtte etter modell fra EU, kompensasjonsordninger for høye nettleiekostnader, statlig forskuttering av nettutbygging, en nasjonal kraftplan og prioritet i nettkøen for matproduksjon.

– Tilgang på konkurransedyktig energi er avgjørende for norsk næringsmiddelindustri. Når flere av våre konkurrentland har etablert ordninger som reduserer energikostnadene, er det skuffende at regjeringen ikke følger opp med tilsvarende tiltak i Norge, sier Eriksson.

– Skal vi sikre arbeidsplasser, verdiskaping og matberedskap langs hele kysten, må Stortinget bruke budsjettforhandlingene til å styrke rammevilkårene for sjømatnæringen. På flere områder er det fortsatt et betydelig forbedringspotensial, avslutter Eriksson.