5 tilbakeskritt for klimaet i statsbudsjettet

1. Enova-kutt: Halvering av overføringen til Enova
   
   

– Enova er det viktigste virkemiddelet for å finansiere mange ulike klimatiltak, både i industri og transport. At regjeringen mener at Enova har nok penger, er å underdrive voldsomt den betydningen og omfanget av arbeidet Enova har foran seg. Dette er virkelig ikke bra for Norges klimaarbeid, sier Rotevatn.

2. Nedprioritering av norske utslippskutt: Regjeringen stiller 26 mrd til disposisjon for kvotekjøp i utlandet, i stedet for å omstille Norge. 
   
   

– Bellona er svært kritiske til regjeringens prioritering av kvotekjøp i andre land. I stedet for å satse på Norge, prioriterer Regjeringen å bruke milliarder på omstilling av andres industri og utslipp. Dette må komme i tillegg, ikke i stedet for, sier Rotevatn. 

3. Karbonfjerning: En varslet ordning med omvendt CO₂-avgift for karbonfjerning skrinlegges. Ordningen skulle gi aktører insentiv til å fjerne CO₂ fra atmosfæren på samme måte som pris på CO₂-utslipp gir insentiv til å kutte fossile utslipp.
   
   

– Regjeringen hadde varselet insentiver for CO₂-fjerning, og gir opp før det har begynt. Dette er helt uforståelig, og gjør at det ikke vil lønne seg å fjerne CO₂ fra biogene kilder, slik som i avfallforbrenningsanlegg, sier Rotevatn. 

4. Naturrestaurering: Arbeid naturrestaurering kuttes med 25 prosent. 
   
   

– I en tid der restaurering og vern må satses på, går dette budsjettet i feil retning. Vi må må restaurere ødelagt natur, både til lands og i havet, sier Rotevatn.

5. Mer fossilbil: Økt elbilmoms og redusert veibruksavgift gjør regnestykket bedre for fossilbil. 
   
   

– Regjering velger med dette ikke bare å kutte i elbilgodene – de skjermer fossilbilene fra klimapolitikken. Dette kan forsinke omstillingen, sier Rotevatn.