-En alvorlig svakhet i årets statsbudsjett

Ungdata-undersøkelsen 2025, basert på svar fra om lag 275 000 ungdommer over hele landet, viser at mange unge strever med psykisk helse, press, ensomhet og utenforskap. Sex og Politikk mener god seksualitetsundervisning er en viktig del av løsningen på disse utfordringene, men at dette ikke gjenspeiles i budsjettet. 

«I diskusjonen om dårlige leseresultater har regjeringen glemt hva som er selve forutsetningen for læring; trygghet og tilhørighet. Elever kommer ikke inn i klasserommet som bare lesere, regnere eller prøveresultater. De kommer inn som hele mennesker,» sier Betina Langen, teamleder for seksualitetsundervisning i Sex og Politikk. Organisasjonen står bak Norges mest brukte seksualitetsundervisningsmateriell «Uke 6», som brukes av halvparten av landets grunnskoler.

«Hvis en elev gruer seg til kommentarer om at kroppen er feil, at mensen er ekkelt, at familien deres er rar eller at det er noe galt med den de er, påvirker det selvfølgelig også læringen. Vi kan ikke hoppe bukk over trygghet og tilhørighet og gå rett til prestasjon og selvrealisering.» 

Mangfold og inkludering krever mer enn gode intensjoner 

Regjeringen understreker betydningen av inkludering, deltakelse, demokrati, mangfold og fellesskap. Regjeringen varsler også videre arbeid med kjønns- og seksualitetsmangfold og prioriterer tiltak for å styrke samisk språk, kultur og identitet. Kompetansemiljøer som kan styrke dette arbeidet er underfinansiert, og regjeringen har ikke bevilget mer enn gode intensjoner. 

«Vi er glade for at regjeringen legger vekt på mangfold og tilhørighet. Nettopp derfor er det så overraskende at seksualitetsundervisning er så lite synlig i budsjettet. Skal barn og unge lære respekt for ulikhet, forståelse for egne og andres grenser og trygghet i møte med mangfold, må det også finnes rom for dette i undervisningen,» sier Langen. 

Satser på utfordringene, men ikke på et av de viktigste verktøyene 

Regjeringen viderefører oppfølgingen av samtykkeloven, arbeidet mot vold og overgrep og innsatsen for barns og unges psykiske helse. Dette er viktige og nødvendige tiltak. 

Samtidig peker forskning, fagmiljøer og offentlige utredninger på at helhetlig seksualitetsundervisning er et av de viktigste forebyggende virkemidlene vi har for å fremme trygge relasjoner, forebygge seksuelle overgrep og styrke unges kunnskap om kropp, grenser og samtykke. 

«Vi kan være stolte av at Norge har fått en samtykkelov, men vi kan ikke smykke oss med den, og tro at jobben er gjort. En paragraf i straffeloven slår inn når grensen allerede er overskredet. Forebyggingen må komme før. Før festen, før rusen, før noen står i et rom er usikre på om den andre egentlig vil. Og ikke minst, før en venn står ved siden av, og ser at noe ikke er greit og tenker at dette ikke er deres ansvar,» sier Langen, som fortsetter:

«Vi kan ikke behandle forebygging som noe som er fint å ha dersom det er litt penger til overs. Vi har utredningene, vi har kunnskapen, vi har nå fått loven. Nå må vi også sørge for at undervisningen og forebyggingen som bygger en samtykkekultur og fører til færre overgrep blir prioritert,» påpeker teamlederen, som selv er pedagog.

«Seksualitetsundervisningen kommer ikke med storken, derfor forventer vi at alle gode intensjoner blir fulgt opp med synlige bevilgninger,» avslutter Langen.