Regjeringen snakker om kvinnehelse, men lar pasientene betale regningen

I sitt innspill til statsbudsjettet for 2027 ba Endometrioseforeningen regjeringen opprette en søknadsbasert kvinnehelsepott under Helsedirektoratet på 10 millioner kroner.

Forslaget skulle sikre mer stabil og forutsigbar finansiering av pasientrettet arbeid i Endometrioseforeningen, PMDD Norge, Vulvaforeningen og PMOS Norge.

Regjeringen har ikke lyttet.

– Dette er svært skuffende. Det snakkes mye om satsing på kvinnehelse, samtidig som organisasjoner som hver dag møter kvinner med alvorlige og kroniske sykdommer fortsatt mangler en offentlig finansieringsordning til oppgavene vi utfører. Resultatet er at tilbudene våre i stor grad må betales gjennom medlemsavgifter og private bidrag. Dermed må kvinnene som selv er avhengige av hjelpen indirekte finansiere sitt eget tilbud, sier Elisabeth Raasholm Larby, daglig leder i Endometrioseforeningen.

Endometriose og adenomyose rammer om lag 500 000 kvinner i Norge. Sykdommene kan føre til sterke smerter, infertilitet, redusert funksjonsevne og store konsekvenser for utdanning, arbeidsliv, familieliv og psykisk helse.

Endometrioseforeningen har siden 1997 fungert som et viktig supplement til den offentlige helsetjenesten. Organisasjonen gir informasjon, veiledning, støtte og likepersonstilbud, samarbeider med helsepersonell og bidrar til både brukermedvirkning og forskning.

Likevel er store deler av virksomheten avhengig av medlemskontigenter, private givere, stiftelser og næringsliv.

– Det mest urimelige er at regningen i praksis sendes tilbake til kvinnene som allerede betaler en høy pris for mangelfull diagnostikk, behandling og oppfølging. De skal ikke i tillegg måtte bære ansvaret for å finansiere hjelpen de trenger, sier Larby.

Endometrioseforeningen mener regjeringen med relativt begrensede midler kunne sikret et betydelig løft for flere pasientgrupper.

Foreningen foreslo en ramme på 10 millioner kroner til en søknadsbasert ordning for fire nasjonale kvinnehelseorganisasjoner.

– Ti millioner kroner er et beskjedent beløp i et statsbudsjett. For våre organisasjoner og kvinnene vi hjelper, kan det være forskjellen mellom å bygge opp gode, langsiktige tilbud og å måtte redusere dem. Vi kommer derfor til å fortsette å kjempe for denne finansieringen. Kvinnehelse kan ikke bare prioriteres i festtaler. Prioriteringen må også synes i budsjettet, avslutter Larby.