Nødvendig med avtaler for å sikre bestandene

Etter flere år med politisk fastlåst situasjon oppfordrer Marine Stewardship Council (MSC) regjeringene i landene som fisker i Nordøst-Atlanteren til å inngå avtaler om fordeling av kvoter for makrell, norsk vårgytende sild (NVG-sild) og kolmule, for å sikre bestandene også i fremtiden. Ettersom små pelagiske arter er særlig følsomme for miljøendringer, er internasjonalt samarbeid avgjørende når klimaendringene øker presset på marine ressurser.

Nye data fra det internasjonale rådet for havforskning (ICES) viser at ensidige kvotefastsettelser for makrell har ført til fangster som i gjennomsnitt har ligget 32% over det forskerne har anbefalt de siste ti årene. Selv om de nyeste beregningene viser en liten forbedring i makrellbestandens biomasse, ligger bestanden fortsatt nær den kritiske grensen. Vedvarende overfiske kan derfor undergrave denne bedringen og hindre bestanden i å bygge seg opp til et biologisk bærekraftig nivå.

De siste årene har de samlede fangstene av norsk vårgytende sild fra alle land som fisker på bestanden kommet nær det anbefalte totale uttaket (TAC). Biomassen av kolmule er i dag på et godt nivå, men vedvarende overfiske innebærer en risiko. Nå må det tas grep. Det er positivt å se at næringen den siste tiden har tatt initiativ til dialog om fremtidige fordelingsordninger for bestandene. Dette må imidlertid følges opp med konkrete tiltak fra kyststatene, slik at man endelig kan få på plass en helhetlig avtale om fordeling av kvotene i de kommende forhandlingene.

MSCs analyse av de nyeste dataene fra ICES viser at det samlede overfisket av makrell, norsk vårgytende sild og kolmule de siste ti årene utgjør mer enn 7,2 millioner tonn fisk. Dette er fisk som, dersom de vitenskapelige rådene hadde blitt fulgt, skulle ha blitt værende i havet.

De små pelagiske bestandene i Nordøst-Atlanteren er blant de største fiskebestandene i Europa og har stor betydning for et sunt marint økosystem, lokale økonomier og globale verdikjeder for sjømat. Disse artene er også et rimelig sjømatalternativ for forbrukerne og bidrar med viktige næringsstoffer i kostholdet, blant annet gjennom et høyt innhold av omega-3-fettsyrer. Likevel har bestandene blitt overutnyttet som følge av at myndighetene over tid ikke har klart å fordele kvotene i tråd med vitenskapelige råd, et grunnleggende prinsipp for god fiskeriforvaltning. Som følge av dette har fiskeriene mistet MSC- sertifiseringen, som er en globalt anerkjent standard for bærekraftig fiskeri.

Derfor er det nå viktigere enn noensinne, at landene må bli enige om, og fastsette forvaltningstiltak som beskytter disse felles ressursene. Med globale gjennomsnittstemperaturer i havoverflaten på rekordnivåer i 2026, og med ytterligere økning ventet neste år, er det nødvendig å handle raskt. Fisket må være i tråd med vitenskapelige råd og forvaltes gjennom internasjonale rammeverk som er tilpasningsdyktige og robuste nok til å håndtere et klima i rask endring og et komplekst politisk landskap.

Erin Priddle, Regions Direktør for Nord Europa, sier:

– Det akutte presset fra varmere hav og overfiske må være en vekker for lederne i disse velstående landene, som har tilgang til omfattende kunnskap og data. De må legge den politiske fastlåstheten til side, samarbeide om å fastsette kvoter i tråd med vitenskapelige råd og komme frem til en lenge etterlengtet fordelingsavtale for alle tre pelagiske bestandene.

– Det er positivt å se at næringen har tatt en ledende rolle i denne viktige saken, blant annet gjennom å samle sentrale aktører innen pelagisk sektor de siste månedene. Dette er avgjørende for å få partene nærmere en løsning som kan sikre den langsiktige bærekraften til disse svært viktige artene, arter som er avgjørende både for de marine økosystemene i nord og for lokalsamfunnene som er avhengige av dem som kilde til mat og arbeidsplasser.

Sentrale begreper:

Biomasse er mengden eller den samlede massen (vekten) av en fiskebestand i økosystemet. Den beregnes ved å multiplisere antallet fisk med gjennomsnittsvekten. Biomasse er avgjørende for fastsettelsen av fangstgrenser.

Bestand er en enhet som brukes i bestandsvurderinger, ved fastsettelse av fangstgrenser og i reguleringer. En bestand kan omfatte en hel fiskepopulasjon eller deler av en populasjon, eller være en sammensetning av flere populasjoner som forvaltes samlet.

TAC (Total Allowable Catch) – totalt tillatt fangst. Fangstgrenser som fastsettes for de fleste kommersielle fiskebestander. Vitenskapelige råd angir anbefalte fangstnivåer for å sikre bestandenes langsiktige bærekraft, men TAC kan i enkelte tilfeller fastsettes over disse nivåene.

Marine Stewardship Council (MSC) er en internasjonal ideell organisasjon som utvikler globalt anerkjente standarder for bærekraftig fiske og sjømatens verdikjede. Fiskerier som står for 20 prosent av verdens villfangede marine fangst, deltar i MSCs sertifiseringsprogram. For mer informasjon, besøk msc.org eller våre sosiale medier.