Europa bør føre register over kinesisk aktivitet i Arktis, ifølge ny rapport

Dette ifølge en ny rapport - en såkalt «policy brief» - skrevet av Ahad Hadian ved Nordområdesenteret i Bodø.

Hadian, som er stipendiat ved Nordområdesenteret på Nord universitet, forsker på Kina i Arktis.

– I arktiske debatter får annonserte prosjekter ofte langt mer oppmerksomhet enn den faktiske gjennomføringen, forteller han.

I rapporten viser han blant annet til at NATO i 2022 advarte mot at Kina investerte «titalls milliarder dollar» i Arktis. Men en studie i fjor viste at mange av disse prosjektene aldri ble noe av.

Prosjekter som Arctic Connect, en undersjøisk kommunikasjonskabel mellom Asia og Europa, og flyplassplaner på Grønland som begge involverte Kina, stoppet til slutt opp.

Likevel bidrar slike prosjekter, selv når de ikke realiseres, til overskrifter som ikke nødvendigvis gjenspeiler Kinas faktiske tilstedeværelse i regionen.

– Dette kan skape et inntrykk av kinesisk innflytelse som til tider er frakoblet det som faktisk skjer, og det gjør det viktig å vurdere både intensjoner og resultater, sier Hadian.

Rapporten er publisert hos Egmont Institute i Brussels, hvor Hadian har hatt forskningsopphold.

Kinas voksende interesse for Arktis

Rapporten belyser Kinas ambisjoner i Arktis. Landet har observatørstatus i Arktisk råd og omtaler seg selv som en «nær-arktisk stat».

Kina jobber for større tilstedeværelse i nordområdene, og dette angår EU, ettersom det berører områder som skipsfart, forskning og kritisk infrastruktur, ifølge rapporten.

Nye dører har også åpnet seg for Kina i regionen etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022. Selv om forholdet mellom de to landene har sine friksjoner, har de trappet opp samarbeidet om energi og skipsfart.

Rapporten viser blant annet til at kinesisk-russisk last på Den nordlige sjøruten oversteg fem millioner tonn i første halvdel av 2026, med et mål om 20 millioner tonn innen 2030.

Russland er nå Kinas viktigste inngang til Arktis. Men det er Russland som sitter med nøklene, ettersom landet kontrollerer Den nordlige sjøruten og de fleste havnene, ifølge rapporten.

Hva Europa kan gjøre

Mens Europa finner ut hvordan de skal forholde seg til Kina i Arktis, tar Hadian i rapporten til orde for å skille mellom forventet innflytelse og målbar innflytelse, og en politikk basert på evidens heller enn antakelser.

Hadian skisserer tre forslag til EU og de europeiske arktiske statene:

For det første anbefaler han å opprette et felles prosjektregister over kinesisk arktisk aktivitet som tydelig skiller mellom foreslåtte, pausede, kansellerte og gjennomførte prosjekter, for å få bedre oversikt over Kinas tilstedeværelse i Arktis.

Videre foreslår han en felles metode for å vurdere risiko i infrastruktur- og forskningsprosjekter.

Til sist at EUs gjennomgang av Arktis-politikk i 2026 bør koble nordområdepolitikken til økonomisk sikkerhet, forskningssikkerhet og digital suverenitet.

– Utfordringen for Europa er ikke bare hvorvidt Kina er til stede i Arktis, men hvordan man responderer på den tilstedeværelsen på en måte som ivaretar europeiske interesser og samtidig unngår politiske beslutninger basert på ufullstendig informasjon.

Bedre kunnskap gir bedre politikk, sier Hadian, og legger til:

– Arktis formes i økende grad av samspillet mellom sikkerhet, økonomi, teknologi og vitenskapelig samarbeid. For å forstå Kinas rolle må man se disse dimensjonene i sammenheng, heller enn gjennom en ren geopolitisk linse.

– Uavhengig forskning kan følge prosjekter over tid og etterprøve hva som faktisk skjedde. Den typen kunnskap er avgjørende hvis Europa vil ha en politikk bygget på fakta, og ikke på overskrifter.

Hele rapporten: https://egmontinstitute.be/china-in-the-arctic-separating-risk-from-rhetoric