Tvangsinnlagt, men ikke tvangsbehandlet: – Regelverket er veldig komplisert

– Ja, du kan bli tvangsinnlagt uten å bli tvangsmedisinert. Regelverket er komplisert og strengt, sier Camilla Johansen, leder ved Akuttenhet Salten ved Nordlandssykehuset.

Konsekvensen kan for noen pasienter være at nødvendig behandling kommer for sent.

– For noen kan det gjøre uopprettelig skade at vi ikke igangsetter behandling med en gang vi ser behovet, sier Johansen.

Når Lytring inviterer til debatt om tvang i psykiatrien 27. august i Stormen bibliotek, tar Johansen med seg erfaringer fra en arbeidshverdag der spørsmålet om tvang stadig dukker opp.

Henger ikke på greip

Til Lytring kommer også en far som har kjent på kroppen hvordan dagens lovverk kan bidra til unødvendig lidelse.

Sønnen hans ble tvangsinnlagt med alvorlig psykose, men ble likevel ikke medisinert. Først etter å ha vært våken i åtte døgn, og det oppsto fare for liv og helse, fikk han akutt tvangsmedisinering.

– I mer enn en uke levde sønnen min i et vanvittig mareritt og trodde han skulle dø. Det var ikke mulig å få kontakt med han, og han var erklært «Ikke samtykkekompetent». Likevel ble han ikke medisinert, og grunnen var at han ikke samtykket. Er slikt regelverk henger ikke på greip, sier faren.

Johansen mener slike erfaringer viser hvorfor det er behov for en bredere diskusjon om når tvang faktisk er nødvendig.

– Jeg er glad for at Lytring løfter en debatt om dette.

Økning i tvang

Interne tall fra Nordlandssykehuset viser en kraftig økning i tvangsinnleggelser. I perioden 2015–2017 ble i gjennomsnitt 326 pasienter lagt inn under tvang hvert år. I perioden 2021–2025 var gjennomsnittet 595, en økning på 82 prosent.

Johansen mener økningen må ses i sammenheng med at pasientene er sykere, samtidig som forebyggende og ambulante tjenester er bygget ned.

– Folk er sykere, og rusbruken har økt enormt. Forebyggende tilbud ble bygd ned under covid og kom aldri tilbake. De som kommer til oss er sykere, og det gjør behandlingen vanskeligere, sier hun.

Hun mener konsekvensen kan bli at mennesker som trenger hjelp, først får den når situasjonen har blitt alvorlig.

– Det er mange som lider og er syke, men man får ikke hjulpet dem før det har gått veldig langt.

Når er tvang nødvendig?

Johansen mener det er riktig at tvang i psykisk helsevern er strengt regulert. Samtidig etterlyser hun en debatt om situasjonene der tvang faktisk kan være nødvendig.

– Når er tvang riktig? Det er et etisk spørsmål, like mye som et medisinsk spørsmål.

Det er et spørsmål uten et enkelt svar. Derfor inviterer Lytring til debatt.

I tillegg til Johansen og den pårørende pappaen, stiller forsker Esben Olesen ved Nord universitet og Nordlandsforskning, Tore Riedl, leder av kontrollkommisjonen ved Nordlandssykehuset, samt fylkeslege Morten Sundnes, Statsforvalteren. Anki Gerhardsen, ansvarlig redaktør for Lytring skal lede debatten.