Barn og elever trenger bedre tilgang til bøker

– Alle skoler må ha et velfungerende bibliotek med en utdannet skolebibliotekar og et variert utvalg av skjønnlitteratur, sakprosa og tegneserier.

– Barnehagene trenger ressurser til å etablere og opprettholde rike og varierte boksamlinger – i barnehagene er bøker forbruksvare, noen blir bokstavelig talt spist opp, humrer Røsvoll, som er leder i Utdanningsforbundet.

Utdanningsforbundet har nå sendt sine innspill til den regjeringsoppnevnte Lesekommisjonen, som skal levere sine anbefalinger til Kunnskapsdepartementet i januar 2027. I kommisjonen sitter både lærere, skoleledere, lærerutdannere og forfattere.

Litteratur beriker livet

For Utdanningsforbundet er det viktig at barnehager og skoler fungerer som fellesskapsarenaer der lesing av bøker har en naturlig plass for alle.

– Ikke bare for å fremme leseferdigheter med betydning for den enkeltes framtidige liv som samfunnsborger, men fordi litteratur beriker livet og kan bidra til å skape mening her og nå, understreker Utdanningsforbundets leder.

Skolebibliotek er langt mer enn en samling bøker. Det må være en levende møteplass for litteratur.

– Derfor støtter vi en satsing på skolebibliotek som kan tilby variert lesestoff som kan engasjere barn og elever med ulike språk, forutsetninger og interesser.

– Det er også avgjørende at barnehagene har tilgang til et rikt utvalg av bøker, og at det finnes tid og rom for å gjennomføre gode høytlesningsaktiviteter der barn får ro og mulighet til å utforske litteraturen, sier han.

Lærerne har kompetansen

Samtidig er det klart at å legge til rette for gode leseopplevelser i barnehagen og skolen krever god kompetanse – en kompetanse lærere i skoler og barnehager har gjennom lærerutdanningen sin.

– Derfor er det viktig å beholde lærernormen i skolen fordi den sikrer et minimum av kvalitet i form av utdannede lærere og den holder klassestørrelsen nede, sier Røsvoll, og fortsetter:

– Det mangler i dag flere tusen barnehagelærere for å oppfylle den lovfestede barnehagelærernormen. Barnehagelærerne er de eneste ansatte i barnehagen med høyere utdanning i formidling av barnelitteratur og barns utvikling.

Skal lærerne få brukt denne kompetansen er de imidlertid avhengige av både tid til å legge til rette for gode leseaktiviteter, og tillit og metodefrihet til å kunne gjøre dette på den måten de mener er best.

– Lærerne kjenner barne- eller elevgruppa si. Å ha et rikt tilfang av bøker og gode rammer for å skape varierte leseaktiviteter, er langt viktigere enn å bli pålagt metoder eller tiltak for hvor mye, når og hvordan det bør leses, mener Røsvoll.

Foresatte må følge opp

– Arbeidet med leselyst starter i hjemmet, for så å videreutvikles i barnehagen og gjennom skoleløpet. Det er viktig å understreke at ansvaret ikke ligger på lærerne i barnehager og skoler alene, sier Røsvoll.

Han viser til at det er viktig med folkebibliotek som har gode barneavdelinger. Lokale bibliotek som barn og elever kan besøke og gjøre seg kjent med – som samfunnsinstitusjon og som en del av det norske samfunnslivet.

– Og så må vi ikke glemme hvor viktige de foresatte er som rollemodeller for sine barn. Vi oppfordrer sterkt til å lese for barna og følge opp lesingen i hjemmet når barnet knekker lesekoden, sier han.

Flere bøker på de samiske språkene

Utdanningsforbundet er også opptatt av leseopplæring og leseglede blant samiske barn og unge, og mener det må bevilges mer ressurser til å oversette, lage og trykke bøker på de tre offisielle samiske språkene.

Samisk litteratur inngår i dag ikke i Kulturrådets innkjøpsordning. Vi ber derfor kommisjonen se nøye på ordningen.

– Vi mener det er viktig for synlighet og tilgjengelighet på bibliotekene at litteratur på samisk er en del av innkjøpsordningen, presiserer Røsvoll.