Frykter større forskjeller i lærer- og lektorutdanningene

– Skolen trenger lærere med god faglig fordypning. De integrerte lektorutdanningene og fagmaster med praktisk-pedagogisk utdanning har vært en garanti for dette. Nå får vi inntrykk av at Kunnskapsdepartementet er mest opptatt av lærerutdanningene som kvalifiserer til de laveste skoletrinnene. Muligheten for fordypning i få undervisningsfag, slik vi trenger for de øverste skoletrinnene, vil settes under press, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Lektorlaget.

I dag sendte Kunnskapsdepartementet forslag til nye rammeplaner for lærerutdanningene på høring. De legger vekt på at de nye rammeplanene skal gi tydeligere krav til hva lærere skal lære gjennom studiene. Samtidig innebærer forslaget mindre detaljerte krav til strukturen på studieprogrammene enn i dag. Institusjonene bes tenke innovativt om bachelor- og masteroppgaver, flere undervisningsfag og organisering av praksis.

– Lektorlaget har advart mot at dette vil i praksis føre til større ubegrunnede forskjeller i utdanningene og at den nasjonale kvalitetssikringen blir svakere, sier Nyhuus.

Forslaget gir rom for masteroppgave på 30 studiepoeng som i dag, men departementet vil ikke stille strengere minstekrav til masteroppgaven enn det generelle kravet i universitets- og høyskoleforskriften.

Lektorutdanningene må bestå

Departementet foreslår blant annet at rammeplanene ikke skal slå fast navnet på utdanningene. Man vil legge ansvaret på institusjonene for å navngi utdanningene, slik at det er tydelig hvilken kompetanse kandidatene får. De oppfordrer institusjonene til å samle seg om måter å navngi utdanninger med samme innretning.

– Lektorlaget mener det er viktig at navnet på utdanningen tydelig viser innhold, nivå og forventninger i utdanningen, sier Nyhuus.

Hun viser til at navn signaliserer hva slags kompetanse samfunnet kan forvente.

– Lektorutdanningene kjennetegnes av solid faglig fordypning kombinert med prosesjonskompetanse. Å tone ned denne fagligheten vil svekke både rekrutteringen og fagets egenart.

Master som hovedmodell

I forslaget står det at det er «bred enighet om at en integrert masterutdanning fortsatt skal være hovedmodell for lærerutdanning rettet mot grunnskolen og videregående skole». Det foreslås ingen endringer i utdanningsnivået.

– Lektorlaget er fornøyd med at man holder på master som hovedmodell. Undervisningskompetanse fører til bedre læring og sosial mobilitet. Det er avgjørende for kvaliteten i skolen at elevene blir undervist av lærere som har studert fagene de underviser i, sier Nyhuus.

Kunnskapsdepartementet fremhever disse forslagene:

• Det skal bli tydeligere krav til hva alle fremtidige lærere må kunne.
• Mer kompetanse i lek, klasseledelse, konsentrasjon, samarbeid med hjemmet, og samarbeid med tjenester som helsevesen og barnevern.
• Kompetanse i hvordan læreren best kan støtte elevene i lesing, skriving og regning skal i mye større grad gjennomsyre alle lærerutdanningene.
• Obligatorisk praktisk eller estetisk fag (minst 15 studiepoeng) for lærerstudenter som utdanner seg mot de laveste trinnene.
• Obligatorisk emne i spesialpedagogikk (minst 10 studiepoeng) for lærerstudenter som utdanner seg mot de laveste trinnene.
• Mer fleksible krav til masterdelen av lærerutdanningen, som gir rom for å ta flere undervisningsfag.
• Bedre praksis. Universiteter og høyskoler får ansvar for å legge til rette for tettere samarbeid med barnehager og skoler om praksis. Krav om at alle bachelor- og masteroppgaver skal være praksisnære.
• Tydeligere krav til lederkompetanse i barnehagelærerutdanningen og økt kunnskap om de yngste barnas behov.
• Universiteter og høyskoler får mer handlingsrom til innovasjon og nye modeller. For eksempel utdanninger rettet mot flere trinn enn i dag, eller som kombinerer utdanning med jobb i barnehage- eller skole.