Regnskap Norge: Fjern formuesskatten på arbeidende kapital

Skattekommisjonens forslag om lavere formuesskatt er et skritt i riktig retning, men løser ikke hovedproblemet: Norske, personlige eiere må fortsatt betale skatt på verdier som er bundet i virksomheten – også når resultatene er svake og pengene trengs til investeringer. Kommisjonens innstilling er på høring med frist 24. september. 

– Regnskap Norge støtter kommisjonens vektlegging av stabile rammevilkår og videreføring av selskapsskattesatsen og fritaksmetoden. Men kommisjonen går ikke langt nok. Arbeidende kapital bør skjermes fra formuesskatt, sier Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge. 

Skatt på kapital som skaper arbeidsplasser 

Skattekommisjonen foreslår å videreføre formuesskatten med en lavere sats, fjerne verdsettelsesrabattene og verdsette ulike formuesobjekter likere. Regnskap Norge støtter målet om et mer nøytralt og forutsigbart skattesystem, men mener forslaget ikke løser den grunnleggende skjevheten i beskatningen av norsk eierskap. 

– Arbeidende kapital er ikke penger som ligger klare til privat forbruk. Den er bundet i maskiner, teknologi, kompetanse og arbeidsplasser. Når eierne skattlegges uavhengig av bedriftens lønnsomhet og likviditet, kan de bli tvunget til å ta ut utbytte når pengene heller burde vært investert i selskapet, sier Aale-Hansen. 

Lavere sats kan bli spist opp 

Kommisjonen foreslår én sats i intervallet 0,25 til 0,75 prosent, samtidig som verdsettelsesrabattene blant annet for aksjer og driftsmidler fjernes. En lavere sats og et bredere grunnlag kan isolert sett gi et mer ensartet system. For personlige eiere av norske virksomheter kan imidlertid bortfallet av rabattene svekke – eller i enkelte tilfeller spise opp – virkningen av satsreduksjonen. 

Regnskap Norge er også bekymret for at et bredere skattegrunnlag senere kan kombineres med høyere satser. Dersom formuesskatten videreføres, må satsen være lav, forutsigbar og stabil over tid. Regelverket må dessuten ta hensyn til latent skatt og til at mange eiere mangler privat likviditet til å betale skatten uten å hente penger ut av selskapet. 

– Problemet er ikke først og fremst den tekniske utformingen av formuesskatten. Problemet er at norskbosatte, personlige eiere skattlegges for eierskap i norske virksomheter på en måte utenlandske eiere ikke gjør. Nye justeringer av satser, rabatter og verdsettelsesregler endrer ikke denne forskjellsbehandlingen, sier Aale-Hansen. 

Den samlede eierbeskatningen må ned 

Formuesskatten må ses i sammenheng med utbytteskatten. Når en eier må ta ut utbytte for å finansiere formuesskatten, utløses samtidig skatt på utbyttet. Den samlede likviditets- og skattebelastningen kan derfor bli betydelig, også når virksomheten har svake resultater eller trenger kapital til investeringer. 

Regnskap Norge mener et nytt skatteforlik må styrke norsk privat eierskap og gjøre det mer attraktivt å investere og reinvestere i Norge. Organisasjonens anbefalinger er: 

• Avskaff formuesskatten på arbeidende kapital.
• Hvis skatten videreføres, må satsen være lav, forutsigbar og stabil over tid. 
• Reglene må ta hensyn til virksomhetenes likviditet. 
• Den samlede belastningen fra formuesskatt og utbytteskatt må reduseres. 
• Endringer må ikke svekke konkurransevilkårene for norsk personlig eierskap.

Mer krevende verdsetting og administrasjon 

Å fjerne verdsettelsesrabattene vil samtidig gjøre riktige og etterprøvbare verdsettelser enda viktigere. Dette er særlig krevende for ikke-børsnoterte selskaper, næringseiendom, immaterielle verdier og offentligrettslige tillatelser. Årlige verdsettelser kan bli både ressurskrevende og usikre for virksomhetene og rådgiverne deres. 

– Et skattesystem som skal stå seg over tid, må være forståelig, administrerbart og forutsigbart. Det må legge til rette for norsk kapital, lokalt eierskap og langsiktige investeringer. Det er avgjørende for omstilling, beredskap, arbeidsplasser og nasjonal konkurransekraft, sier Rune Aale-Hansen.