Høyre svikter sjømatnæringen

– Høyre tar en stor politisk sjanse med sjømatnæringen som innsats. De fjerner et tiltak de selv mente var nødvendig for få måneder siden, uten å presentere et troverdig alternativ. Det skaper usikkerhet for bedrifter som trenger forutsigbarhet nå, sier administrerende direktør Robert H. Eriksson i Sjømatbedriftene.

Sjømatbedriftene reagerer kraftig på at Høyre avviser å videreføre de midlertidige avgiftslettelsene for fiskeflåten som partiet selv tok initiativ til tidligere i år.

– Høyre ber næringslivet om å vente på skattekutt. Men norske fiskere og sjømatbedrifter betaler ikke regninger med løfter. De betaler dem med penger. Kostnadene kommer nå, ikke i neste stortingsperiode, sier Eriksson.

Organisasjonen mener Høyre ikke kan dokumentere hvordan de foreslåtte skattekuttene skal kompensere for de økte kostnadene norsk sjømatnæring og næringslivet ellers er blitt påført fra 1. september.

– Høyre sier næringslivet trenger forutsigbarhet. Det er vi helt enige i. Problemet er at det nå er Høyre selv som skaper den største usikkerheten. For få måneder siden mente de at drivstoffsituasjonen var så alvorlig at avgiftskutt var nødvendig. Nå sier de nei til den samme løsningen, uten å legge frem konkrete alternativer som kompenserer for kostnadsøkningen. Det er vanskelig å forstå og enda vanskeligere å planlegge etter, sier Eriksson.

 Høyre mente det var nødvendig i mars. Hva er annerledes nå?

Det var Høyre som tok initiativ til de midlertidige avgiftslettelsene tidligere i år. Nå argumenterer partiet for at skattekutt er en bedre løsning enn midlertidige avgiftslettelser, og at bedrifter og husholdninger er tjent med mer langsiktige tiltak. 

Sjømatbedriftene mener Høyres argumentasjon reiser flere spørsmål enn den besvarer.

– Når drivstoffprisene var høye nok til å begrunne avgiftskutt i mars, hvorfor er de ikke høye nok i dag? Hvis avgiftskutt var riktig politikk da, hva er det som gjør den samme politikken feil nå? Næringslivet fortjener bedre svar enn det vi har fått så langt, sier Eriksson.

Regninger betales ikke med løfter

Høyre argumenterer med at generelle skattekutt er bedre enn midlertidige avgiftslettelser. Sjømatbedriftene stiller seg imidlertid undrende til hvordan disse skattekuttene skal hjelpe bedrifter som allerede nå opplever økte kostnader.

– Det er lett å snakke om skattekutt. Det langt vanskeligere er å forklare hvordan disse skal kompensere for kostnader som allerede er påført næringslivet. En fremtidig skattereduksjon betaler ikke neste drivstoffregning. Det er heller ikke enkelt å se at det finnes politisk flertall i Stortinget for å gjennomføre de skattekuttene Høyre snakker om på kort sikt, sier Eriksson.

 Flytter bunkring og verdiskaping ut av Norge

Sjømatbedriftene frykter samtidig at dagens avgiftsnivå vil gjøre det stadig mer attraktivt for større havgående fartøy å bunkre drivstoff utenfor Norge, for å komme unna den særnorske CO₂-avgiften fiskeflåten er pålagt. 

En større havgående tråler kan bunkre om lag én million liter drivstoff om gangen. Dersom avgiftsbelastningen utgjør rundt to kroner per liter, kan den samlede merkostnaden komme opp mot to millioner kroner per bunkring.

– Høyres politikk risikerer å gjøre det mer lønnsomt å bunkre drivstoff i Island enn i Norge. Da flyttes drivstoffsalget ut av landet. Verdiskapingen flyttes ut av landet. Og fartøyene må seile lengre for å fylle tankene. Norge sitter igjen med mindre aktivitet, mindre verdiskaping og ingen dokumentert miljøgevinst.

– Hvis målet er å redusere utslipp, er det vanskelig å forstå hvordan flere seilingsdøgn og lengre transportetapper skal være løsningen. Dette er verken god næringspolitikk eller god miljøpolitikk.

Hvor er konkretiseringen?

Sjømatbedriftene etterlyser svar på hva Høyres skattepolitikk faktisk innebærer for sjømatnæringen.

– Høyre snakker om omfattende skattekutt og avvikling av formuesskatten. Men hvor mye skal næringslivet få? Når skal dette komme? Skal alt fjernes umiddelbart eller fases inn over tid? Hvilke bedrifter vil omfattes først? Hvordan skal dette styrke konkurransekraften i den situasjonen næringslivet står i akkurat nå? På disse spørsmålene er Høyre fortsatt svar skyldig.

– Politikk handler ikke bare om ambisjoner. Det handler også om gjennomføring. Når Høyre ber næringslivet om å stole på fremtidige lettelser, må de også være villige til å fortelle hvordan disse skal se ut.

 Rammer hele verdikjeden

Økte drivstoffkostnader rammer ikke bare fiskeflåten.

Kostnadsøkningen forplanter seg gjennom hele verdikjeden, fra fangstleddet til foredlingsindustrien, transportnæringen, eksportørene og til slutt forbrukerne.

– Regningen stopper ikke ved rekka. Den sendes videre gjennom hele verdikjeden. Resultatet blir dyrere fisk, svakere lønnsomhet i industrien, mindre bearbeiding i Norge og høyere matpriser for folk flest, sier Robert H. Eriksson.

 – Samtidig sier myndighetene at mer fisk skal bearbeides i Norge. Da kan man ikke føre en politikk som gjør norsk industri mindre konkurransedyktig enn utenlandske aktører, sier han.

 EU skjermer næringen - Norge øker kostnadene

Mens Norge diskuterer gjeninnføring av avgifter, har EU gjennom flere ordninger åpnet for tiltak som reduserer belastningen på fiskeri- og sjømatnæringen som følge av ekstraordinære energi- og drivstoffkostnader.

– EU har forstått at ekstraordinære energikostnader krever ekstraordinære tiltak. Norge

gjør det motsatte ved å innføre og opprettholde særnorske avgifter som svekker konkurransekraften til en av våre viktigste eksportnæringer. Det er vanskelig å forstå hvorfor norske myndigheter skal være strengere mot norsk sjømatnæring enn det våre viktigste konkurrentland er mot sine egne næringer, sier Eriksson.

 Distriktsopprøret i Høyre fortjener ros

Sjømatbedriftene mener det er positivt at flere lokale Høyre-politikere nå utfordrer partiledelsens linje.

– Vi registrerer at stadig flere Høyre-politikere langs kysten reagerer på partiets standpunkt. De kjenner konsekvensene for arbeidsplasser, lokalsamfunn og bedrifter bedre enn de fleste. Derfor er det positivt at det nå tas et oppgjør internt i partiet. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor mange av Høyres egne lokalpolitikere reagerer. De ser konsekvensene av denne politikken hver eneste dag ute i kystsamfunnene, sier direktøren i Sjømatbedriftene.

 Høyre må bestemme seg

Sjømatbedriftene mener saken nå handler om hvilken rolle Høyre ønsker å ha for norsk næringsliv i fremtiden.

– Historisk har Høyre vært næringslivets viktigste parti. Derfor er det ekstra oppsiktsvekkende at det nå er Høyre som skaper usikkerhet om rammevilkårene for en av Norges største eksportnæringer. Norsk sjømatnæring trenger ikke flere signaler, flere utredninger eller flere ubesvarte spørsmål. Vi trenger tiltak som styrker konkurransekraften nå.

– Høyre må bestemme seg. Skal de stå på lag med kysten og norsk verdiskaping, eller skal de akseptere en politikk som gjør det dyrere å produsere norsk mat og mer lønnsomt å flytte aktivitet ut av landet? Næringslivet trenger handling. Nå, krever Sjømatbedriftenes administrerende direktør.