Tilbake etter 50 dager i Polhavet

Forskere og mannskap har nå lagt til kai i Longyearbyen, etter 50 dager på forskningstokt. Nå skal et omfattende materiale fra det første forskningstoktet i Polhavet 2050 bearbeides og analyseres.

– Vi fikk det vi reiste ut for, sier toktleder og forsker ved Norsk Polarinstitutt, Paul Dodd.

Et av hovedmålene var å gjennomføre et sammenhengende tverrsnitt gjennom Nansen- og Amundsenbassengene og over hele den transpolare driften.

For forskerne var det ikke avgjørende å komme lengst mulig vest, men å komme langt nok til å måle hele strømmen og vannmassene på begge sider.

– Så vidt jeg vet er det første gang noen gjennomfører et høyoppløselig snitt på tvers av denne strømmen, i hvert fall med alle de biogeokjemiske parameterne vi har målt, sier Dodd.

Tung is gjorde ferden utfordrende

Å planlegge et så langt forskningstokt i områder hvor FF Kronprins Haakon ikke har vært tidligere, innebærer samtidig betydelig usikkerhet. Forskerne visste på forhånd at det ville være mer krevende å komme seg fram lengst vest. Her finnes det mer flerårsis, fordi isen i mindre grad blir ført ut med strømmene. Over flere år vokser den seg tykkere gjennom press og deformasjon når isflak støter sammen.

Til slutt ble den tunge isen så krevende å seile gjennom at besetningen brukte opp den planlagte tidsmarginen. Kompromisset ble å gjøre endringer i ruten på tilbakeferden. På tross av forsinkelsen rakk foskerne fram til den siste planlagte stasjonen omtrent på dagen.

Dette ble et av toktets store øyeblikk da de kunne slå fast at de hadde krysset hele den transpolare driften.

– Vi så at vi hadde fanget opp strømmen, og vi kunne se vannmassene fra sentralbassenget fra begge sider. Da skjønte vi at vi hadde fått det vi var ute etter, forklarer Dodd.

De fikk også hentet opp og satt ut igjen to fortøyningsrigger som har ventet på dem siden forrige tokt. Med riggene fulgte to år med kontinuerlige målinger.

– Det er på ingen måte garantert at man lykkes med dette. Det er alltid en viss risiko forbundet med å hente opp slike rigger. Vi er veldig glade for at det lyktes, sier Dodd.

Lange tidsserier viktig for å forstå klima

Selv om det gjøres analyser og klargjøring av data om bord, er det nå det omfattende arbeidet med materialet begynner. Dodd er derfor tilbakeholden med å trekke vitenskapelige konklusjoner fra toktet.

Poenget med slike tokt er å opprettholde kontinuerlige observasjoner over tid og bygge lange tidsserier som er avgjørende for å forstå klimaendringer. Forholdene i Arktis kan variere betydelig fra år til år, og enkeltobservasjoner sier lite om den langsiktige utviklingen. Først når målingene gjentas over tid, blir det mulig å skille naturlige årlige variasjoner fra mer langsiktige endringer i klimaet.

Fornøyde forskere

Det er en omfattende logistisk øvelse å gjennomføre et multidisiplinært tokt med mange forskningsgrupper som skal arbeide parallelt. På tokt i Polhavet brukes mye av skipstiden på transport. Den resterende tiden på stasjonene må derfor utnyttes maksimalt.

Omtrent halvparten av deltakerne hadde erfaring fra tilsvarende tokt, mens det for de andre var en ny erfaring.

– Dette har likevel vært nybrottsarbeid for alle. Samtlige kom tilbake med nye målinger fra et område de ikke hadde vært i tidligere, sier Dodd.

Nå skal det soves

I løpet av de 50 dagene man er om bord på et forskningsskip, venner man seg til den lille verdenen man har og fellesskapet med de man er på sjøen sammen med. Samtidig ser besetningen frem til å komme hjem til sine egne.

– Sånn sett er det en overgang å komme tilbake til den virkelige verden, tilbake på land og møte flere mennesker enn dem man har sett hver eneste dag de siste ukene, sier Dodd.

På spørsmål om hva han tenker å gjøre nå, er svare like kort som det er tydelig.

– Sove!

Se foto og video fra toktet her. Materialet kan lastes ned og brukes fritt mot kreditering.