Polhavet 2050

Ny milepæl for polhavstoktet – har nådd vestligste punkt

11.8.2026 13:07:14 CEST | Polhavet 2050 | Pressemelding

Del

Det første toktet i regi av Polhavet 2050 har nådd sitt vestligste punkt. FF Kronprins Haakon befinner seg nå omtrent halvveis mellom Nordpolen og nordkysten av Canada.

FF Kronprins Haakon på toktets vestligste punkt.
FF Kronprins Haakon på toktets vestligste punkt. Foto: Vegard Stürzinger/ Norsk Polarinstitutt / Polhavet 2050

Besetningen har dermed nådd flere viktige milepæler for toktet. Ved å komme så langt vest kan forskerne nå sikre prøver fra områdene Makarovbassenget og Lomonosovryggen, samtidig som de for første gang har kommet hele veien over den transpolare havstrømmen.

– Tidligere har vi bare kunnet studere den østlige kanten av strømmen. Nå kan vi undersøke hele utstrekningen og få et langt bedre bilde av transporten gjennom Polhavet, sier toktleder og forsker ved Norsk Polarinstitutt, Paul Dodd.

Dersom alt går etter planen, vil forskerne sitte igjen med et høyoppløselig datasett som dekker tre av de viktigste bassengene i Polhavet, nemlig Makarov-, Amundsen- og Nansenbassenget.

Toktleder Paul Dodd holdt presentasjon om toktet før avreise fra Longyearbyen. Foto: Ingrid Ballari Nilssen/UNIS

Prioriterer prøvetaking

Opprinnelig var planen å seile ytterligere 50–100 kilometer vestover. Store flak med flerårsis, høyt istrykk og dårlig sikt gjorde imidlertid framdriften for langsom. Ifølge toktleder Paul Dodd valgte de derfor å snu tidligere enn planlagt.

– Vi kunne trolig ha kommet oss gjennom den planlagte ruten dersom vi hadde brukt mer tid. Men vi vurderte at det var viktigere å sikre alle målingene vi har planlagt enn å bruke tid på å presse oss lenger vest, sier Dodd.

Nå går ferden videre østover ca 1200 kilometer mot nordkysten av Svalbard. På veien skal de stoppe omtrent hver 20. kilometer for å ta prøver fra atmosfæren, snøen, sjøisen, havet og havbunnen.

Krevende forhold

Det er en sammensatt gruppe forskere fra ulike fagdisipliner som samler inn prøvene. De undersøker blant annet livet i og under sjøisen, de fysiske og biogeokjemiske prosessene i havsøylen, organismene i vannmassene og livet på havbunnen.

Arbeidet foregår i et krevende miljø med omfattende flerårsis. Toktet er planlagt slik at forskerne skal følge drivisen gjennom det sentrale Polhavet, men hvor mye av programmet som lar seg gjennomføre, avhenger til syvende og sist av vær- og isforholdene.

– Så langt går det veldig bra, sier Dodd.

Video og videointervju med Paul Dodd fra det vestligste punktet kan lastes ned her, til fri bruk mot kreditering av fotograf Vegard Stürzinger / Norsk Polarinstutt / Polhavet 2050. 

Nøkkelord

Kontakter

Kjetil RydlandLeder, kommunikasjonsgruppa i Polhavet 2050UiT Norges arktiske universitet

Seniorrådgiver, UiT Norges arktiske universitet

Tel:+47 951 76 509kjetil.rydland@uit.no

Bilder

FF Kronprins Haakon på toktets vestligste punkt.
FF Kronprins Haakon på toktets vestligste punkt.
Foto: Vegard Stürzinger/ Norsk Polarinstitutt / Polhavet 2050
Last ned bilde
Toktleder Paul Dodd holdt presentasjon om toktet før avreise fra Longyearbyen.
Toktleder Paul Dodd holdt presentasjon om toktet før avreise fra Longyearbyen.
Foto: Ingrid Ballari Nilssen/UNIS
Last ned bilde
Et panel diskuterer Polhavet 2050 på et skipsdekk under Arendalsuka, med publikum til stede.
Polhavet 2050 er et nasjonalt forskningsprogram med 18 partnerinstitusjoner fra hele Norge. Under Arendalsuka diskuterte representanter fra konsortiet om vi er klare for et åpent polhav. Fra venstre i panelet: Statssekretær Astrid Bergmål fra UD, Kenneth Ruud fra FFI, Geir Huse fra Havforskningsinstituttet, Tore Henriksen fra UiT og Arild Sundfjord fra Norsk Polarinstitutt.
Foto: Kjetil Rydland / UiT/ Polhavet 2050
Last ned bilde

Polhavet er i rask endring som følge av klimaendringene. Innen få tiår forventes sommerisen i stor grad å være borte. Samtidig skjer det omfattende endringer i økosystemer, havstrømmer, klima og naturressurser. Dette vil påvirke både menneskelig aktivitet, samfunnsutvikling og den geopolitiske situasjonen i Arktis.

Polhavet 2050 er et tiårig, tverrfaglig forskningsprogram som samler 18 norske forskningsinstitusjoner. Sammen utvikler vi ny kunnskap om hvordan Polhavet endrer seg, og om konsekvensene for natur, samfunn og næringsliv. Målet er å bidra til et solid kunnskapsgrunnlag for framtidig forvaltning og bærekraftig bruk av havområdene i Arktis.

Et stort forskingsfartøy i havis, med en himmelblå råk i forgrunnen.

Følg pressemeldinger fra Polhavet 2050

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Polhavet 2050 på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Polhavet 2050

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
World GlobeA line styled icon from Orion Icon Library.HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye