Hver kropp teller

Til redaksjonen: 4. september markes som verdensdagen for seksuell helse. Det er også dødsdagen til den norske journalisten, seksualopplyseren og samfunnsdebattanten Elise "Ottar" Ottesen-Jensen. Her er en kronikk om folkehelse, ansvar på sosiale medier og hvor unik Norge er i SRHR-sammenheng.

_ _ _ _ _ _ _ _ _ _

Den 4. september markerer vi Verdensdagen for seksuell helse. I år har World Association for Sexual Health (WAS) valgt «Every Body» som internasjonalt tema. Budskapet er enkelt, men viktig: Seksuell helse, verdighet, livskvalitet og rettigheter gjelder alle mennesker, i alle kropper.

Kroppene våre er forskjellige. De eldes, utvikler seg, fungerer på ulike måter og rommer ulike erfaringer. Men én ting har vi til felles: Vi har alle behov for kunnskap, respekt, tilhørighet og muligheten til å leve gode liv.

Seksuell helse er en naturlig del av livet. Fra barn og unge som trenger kunnskap om kropp, grenser, identitet og relasjoner, til voksne og eldre som skal kunne leve med nærhet, intimitet og trygghet gjennom hele livsløpet. Likevel møter mange fortsatt stigma, diskriminering eller manglende tilgang til informasjon og tjenester.

Kroppen er personlig

Årets tema minner oss om noe grunnleggende: Kroppen er personlig. Samtidig formes våre erfaringer av hvordan samfunnet møter oss. Hvilke kropper som blir synlige, hvilke erfaringer som blir anerkjent, og hvordan vi snakker om kropp, helse og seksualitet, påvirker både enkeltmennesker og fellesskapet.

I Norge har vi kommet langt. Gjennom flere tiår har fagmiljøer, helsepersonell, lærere, frivillige organisasjoner og politikere bidratt til å styrke seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Det har gitt oss viktig kunnskap, bedre tjenester og større åpenhet om temaer som tidligere var omgitt av skam og taushet. 

Norge er unikt

Denne høsten markerer Nasjonalt SRHR-nettverk 10 år. Nettverket samler organisasjoner, fagmiljøer og andre aktører som arbeider for å styrke seksuell og reproduktiv helse og rettigheter i Norge, og illustrerer den brede innsatsen som har preget feltet gjennom det siste tiåret. 

Selv Stortinget har et eget tverrpolitisk nettverk som er med å løfte seksuell og reproduktiv helse og rettigheter på agendaen. Dette politiske engasjementet er med å gjøre Norge unikt innen kampen for seksuelle rettigheter.

At Verdensdagen for seksuell helse i år også faller på dødsdagen til Elise «Ottar» Ottesen-Jensen, gir markeringen en ekstra historisk dimensjon. Ottesen-Jensen ble født på Jæren og døde 4. september 1973. Gjennom et langt liv som journalist, seksualopplyser og samfunnsdebattant kjempet hun for kunnskap, prevensjon, familieplanlegging og menneskers rett til å bestemme over egne liv.

«Ottar» var en pioner i Norden og internasjonalt, og mye av grunnlaget for dagens arbeid med seksuell og reproduktiv helse bygger på den innsatsen hun og andre reformatorer la ned. Ottar var blant annet med å grunnlegge verdens største organisasjon innen SRHR, International Planned Parenthodd Federation (IPPF) der Sex og Politikk er det norske medlemmet.

Rettigheter er ferskvare

Samtidig er det verdt å minne om at framgang aldri kan tas helt for gitt. Rundt om i verden ser vi at mennesker fortsatt mangler tilgang til helsetjenester, informasjon og kunnskap som mange av oss opplever som selvfølgelige. Når seksualitetsundervisning svekkes eller helsetilbud begrenses, får det konsekvenser for livskvalitet, folkehelse og muligheten til å leve trygge liv.

Seksualitetsundervisning handler i bunn og grunn om å gi mennesker kunnskap til å forstå seg selv og møte andre med respekt. For barn og unge legger slik kunnskap grunnlaget for trygge valg, gode relasjoner og forståelse for både egne og andres grenser.

Det er heller ikke tilfeldig at årets Uke 6-tema er «Drømmekroppen». Mange undervisere melder tilbake at kroppspress, forventninger og forestillinger om hvordan kroppen skal se ut eller være, er blant utfordringene barn og unge møter i dag. Derfor trenger de kunnskap som styrker selvfølelse, mangfoldsforståelse og respekten for at kropper kommer i mange former, størrelser og uttrykk.

Vi har alle et ansvar

I en tid der både tradisjonelle og sosiale medier fyller livene våre, har vi alle et ansvar for hvordan vi omtaler andres kropper. Journalister, influensere, politikere og vanlige brukere av sosiale medier er med på å forme normer og forventninger. Derfor er det viktig å møte hverandre med verdighet og respekt også når vi er uenige.

Når kroppsskam normaliseres, rammer det ikke bare enkeltmennesker. Det påvirker selvbildet, følelsen av tilhørighet og folkehelsen. Ingen skal måtte kjenne på at de er mindre verdt på grunn av hvordan kroppen deres ser ut, fungerer eller endrer seg gjennom livet.

En viktig del av folkehelsen

Verdensdagen for seksuell helse minner oss om at seksuell helse er en del av et godt liv og en viktig del av folkehelsen. Alle mennesker skal kunne møte helse- og velferdstjenester, skoler og samfunnsliv med visshet om at de blir møtt med respekt og verdighet, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller livssituasjon.

Norge har gode forutsetninger for å være et samfunn som fremmer kunnskap, likeverd og helse. Det forplikter oss til å fortsette arbeidet for å sikre at alle mennesker får mulighet til å leve trygge og gode liv.

Når Nasjonalt SRHR-nettverk markerer sitt tiårsjubileum senere i høst, og Verdensdagen for seksuell helse markeres 4. september, er budskapet det samme som det har vært gjennom generasjoner av opplysningsarbeid: Kunnskap skaper frihet. Respekt skaper fellesskap. Og hvert menneske har verdi.

For seksuell helse.

For likeverd.

For hver kropp.

Tore Aasheim
Teamleder politikk og kommunikasjon i Sex og Politikk

_ _ _ _ _ _ _ _ _ _