Kvinneyrker manner seg opp

Tekst: Marit Aaby Vebenstad/Kilden magasin

Hvordan blir kjønn og profesjonsidentitet fremstilt i rekrutteringskampanjer og informasjonsmateriell rettet mot helse‐ og omsorgssektoren?

I studien «Kjønnede representasjoner i rekruttering til helse- og omsorgsyrker», som nylig ble publisert i en artikkel i Tidsskrift for kjønnsforskning, går forskerne inn på dette temaet. Formålet har vært å analysere hvordan slike fremstillinger kan utfordre eller opprettholde etablerte kjønnsnormer i sykepleieyrket.

– Vi vet at menn fortsatt er i klart mindretall i sykepleie og andre helse- og omsorgsyrker. Samtidig finnes det flere kampanjer og tiltak som prøver å rekruttere flere menn, sier Sarah Helene Aarestad.

Aarestad er førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet, og har skrevet artikkelen i samarbeid med førsteforfatter og høgskolelektor Marianne Kambe.

– Vi ville derfor se nærmere på hvordan menn faktisk blir fremstilt i rekrutteringskampanjer og annet medieinnhold.

Sykepleie og omsorg har tradisjonelt vært knyttet til forestillinger om femininitet. Forskerne ønsket å undersøke om kampanjene utfordrer disse forestillingene, eller om de samtidig kan være med på å opprettholde dem ved å bruke tradisjonelle ideer om hva som er maskulint for å gjøre yrkene mer attraktive for menn.

Så på slagord, kropp og språk

Det ble gjort en kvalitativ analyse av tre forskjellige caser som alle fremstiller menn i helse- og omsorgsyrker. 

– De tre casene vi så nærmere på var rekrutteringskampanjen «Menn i helse», det nordiske utviklingsprosjektet «Share the Care» og en episode av NRK-serien «Barnesykehuset». Menn i helse retter seg mot menn som ønsker å bli helsefagarbeidere og viser veldig tydelig hvordan maskulinitet brukes i rekruttering til omsorgsyrker, forklarer Aarestad.

– Vi så blant annet på bilder, slagord, kroppsspråk, språkbruk og hvordan historiene ble fortalt, forteller Aarestad. 

– Deretter tolket vi det i lys av teorier om kjønn, maskulinitet og profesjonsidentitet og vurderte hvordan fremstillingene kunne bidra til å utfordre eller opprettholde kjønnsnormer.

Hun understreker at de ikke har undersøkt hvordan publikum oppfatter kampanjene eller om de faktisk fører til at flere menn søker seg til utdanningene.

Maskulint språk

Samlet sett peker studien mot at rekruttering og likestilling i sykepleie ikke kun kan sees på som et kommunikasjonsproblem. 

Forskerne fant også et paradoks på tvers av de tre casene: Fremstillingene utfordrer forestillingen om at menn ikke hører hjemme i omsorgsyrker ved å spille på kjønnsstereotypier. 

– I «Menn i helse» legges det for eksempel mye vekt på handlekraft, mestring, styrke og praktiske sider ved arbeidet, sier Aarestad. 

– Slik ser kampanjen ut til å forsøke å gjøre omsorgsyrker mer attraktive for menn. Samtidig kan jo dette gi inntrykk av at omsorgsarbeidet må presenteres gjennom et tradisjonelt maskulint språk for å fremstå som attraktivt for dem, sier Aarestad.

Kampanjen utfordrer altså forestillingen om at menn ikke hører hjemme i omsorgsyrker, men bryter ikke nødvendigvis fullt ut med de underliggende kjønnsnormene. 

– Funnene peker derfor mot at det ikke er nok bare å få flere menn til å søke. Det er også viktig å skape et miljø hvor de ønsker å bli værende.

Synliggjøring er ikke nok

– Hva vil forskningen ha å si for veien videre på dette feltet?

– Funnene våre peker på at det ikke er tilstrekkelig bare å synliggjøre flere menn i sykepleierrollen. Man bør også være bevisst på hvordan de blir fremstilt, sier Aarestad. 

– Rekrutteringsmateriell kan med fordel vise hele bredden i sykepleierrollen. Det innebærer både de tekniske og akutte sidene av yrket og arbeidet som handler om kommunikasjon, omsorg, nærhet og relasjoner. Dette er faglig kompetanse som ikke tilhører ett bestemt kjønn.

Samtidig understreker hun at rekrutteringsutfordringen ikke kan løses gjennom kampanjer alene. Det må ses i sammenheng med blant annet læringsmiljø, støtteordninger, profesjonskultur, status, lønn og karriereveier.

– Et naturlig spørsmål for videre forskning er kanskje hvordan potensielle søkere og sykepleierstudenter selv oppfatter slike kampanjer og mediefremstillinger, sier forskeren. 

– Det kan gi mer kunnskap om hvilke budskap som oppleves som inkluderende og om fremstillingene påvirker interesse, utdanningsvalg eller opplevelsen av å høre til. Dette har vi ikke undersøkt i denne studien.

Les hele artikkelen i Kilden magasin.