Oppdager farlige hormonforstyrrelser mens du sover

En ny teknikk for å måle hormoner gjennom døgnet viser at hormonoverproduksjon om natten og tidlig om morgenen kan føre til en vanlig, men farlig form for høyt blodtrykk.

Forskere ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus har for første gang fulgt hormonproduksjonen hos personer med høyt blodtrykk gjennom et helt døgn, mens deltakerne levde som normalt hjemme og på jobb. Forskningen kan bidra til at langt flere personer med høyt blodtrykk får riktig diagnose og behandling.

Kan overse hormonsykdom

Studien, som er publisert i Science Translational Medicine, viser at binyrehormonet aldosteron kan utskilles i unormalt store mengder om natten og tidlig om morgenen - på tidspunkter da det vanligvis ikke tas prøver. 

Dette kan gjøre at sykdommen primær aldosteronisme blir oversett, siden prøver som vanligvis tas på dagtid kan være normale. Ved denne sykdommen produserer binyrene for mye av hormonet aldosteron.

Sykdommen er årsaken til høyt blodtrykk hos om lag 10 prosent av alle med høyt blodtrykk,  og er spesielt viktig å oppdage fordi den disponerer for hjerteinfarkt, hjerneblødning og øker dødeligheten av høyt blodtrykk. 

Det finnes også god behandling dersom diagnosen stilles – noen ganger kan man fjerne en av to binyrer og kurere sykdommen.

Hormonforstyrrelsen skjer om natten

Funnene utfordrer dagens forståelse av sykdommen.  

– Tradisjonelt har legene målt hormonet aldosteron i en enkelt blodprøve på dagtid. Den nye studien viser at hormonutskillelsen varierer kraftig gjennom døgnet, og at de største forskjellene mellom friske personer og pasienter opptrer om natten og tidlig om morgenen. 
Dette kan forklare hvorfor dagens diagnostiske tester ofte overser sykdommen, sier seniorforfatter på artikkelen, Eystein S. Husebye, professor ved Universitetet i Bergen og overlege ved Haukeland universitetssjukehus.  

Ny bærbar teknologi

Forskerne brukte en liten, bærbar prøvetaker de selv har utviklet til å samle prøver av vevsvæske gjennom 24 timer. Deltakerne kunne leve som normalt mens prøvene ble samlet inn.

Totalt ble 60 pasienter med høyt blodtrykk undersøkt og sammenlignet med mer enn 200 friske personer. Ved å følge hormonene over tid kunne forskerne se hormonmønstre som ikke kommer fram i en enkelt blodprøve.

Bildetekst: Den bærbare prøvetakeren samler vevsvæske gjennom et helt døgn og gjør det mulig å følge kroppens hormonrytmer mens personen lever som normalt. Foto Håvard K. Holme, UiB

Kan gi tidligere diagnose

Studien  viser at karakteristiske hormonmønstre kan identifiseres ved hjelp av avanserte hormonanalyser og kunstig intelligens. Forskerne mener metoden på sikt kan bidra til å oppdage sykdom tidligere og mer presist enn dagens tester.

– Vi beveger oss fra statiske blodprøver til kartlegging av kroppens hormonrytmer. Dette åpner helt nye muligheter for diagnostikk og behandling av hormonsykdommer, sier Marianne Grytaas, førsteforfatter av studien. Hun er overlege og forsker i Helse Bergen.

Viktig for mange med høyt blodtrykk

Internasjonale retningslinjer anbefaler nå at personer med høyt blodtrykk vurderes for primær aldosteronisme. Funnene fra forskerne tyder på at sykdommen kan være mer utbredt enn tidligere antatt, og at mange pasienter kan gå udiagnostisert i årevis. Studien viser hvorfor det kan være viktig å se på når hormonene produseres, ikke bare hvor mye som finnes i én enkelt blodprøve.

Forskerne håper at bedre kunnskap om hormonrytmer på sikt kan bidra til at flere personer med primær aldosteronisme får riktig diagnose og målrettet behandling.

Studien ble gjennomført i Bergen, Bristol, Stockholm og Athen som del av det europeiske forskningsprosjektet ULTRADIAN. 

Forskningen er finansiert av blant andre EUs forskningsprogram Horisont 2020, Trond Mohn forskningsstiftelse, UK Research and Innovation (UKRI), det svenske forskningsrådet og Knut og Alice Wallenbergs stiftelse.

Les artikkelen her

Marianne Grytaas et al: Tissue corticosteroid rhythms are dysregulated predominantly during sleep in primary aldosteronism (ekstern lenke) Sci. Transl. Med.18,eaeb7517(2026)