Russland bruker fiskeripolitikken strategisk - Norge har ingen plan

Vi diskuterer forsvar, energi og beredskap som aldri før. Samtidig sitter Norge på en av verdens største fornybare matressurser uten at vi har en nasjonal plan for hvordan denne kapasiteten skal brukes dersom samfunnet settes under press.

Sjømatbedriftene peker på at flere land i økende grad kobler havressurser, matforsyning og nasjonal sikkerhet sammen. Eriksson trekker frem vår nabo i øst, Russland som ett tydelig eksempel der de anser fiskeflåten som en del av statens maktapparat. Russlands strategi bekymrer direktøren i Sjømatbedriftene.

-Vi fikk en rapport i slutten av juli fra Canada hvor det pekes på hvordan fiskefartøyene inngår i planleggingen av hvordan Russland skal opptre både i fredstid og ved krise eller krig. Under visse omstendigheter kan sivile fartøy innlemmes i statlige eller militære operasjoner. Poenget er at Russland har tenkt strategisk i mange år, det gjør ikke Norge, noe som er sterkt bekymringsfullt, sier Eriksson.

Havet er Norges største beredskapslager

I en tid preget av krig i Europa, geopolitisk uro og økende konkurranse om naturressurser, mener Sjømatbedriftene at sjømatnæringen må få en helt ny plass i norsk sikkerhetstenkning.

-Norge har et beredskapslager som svømmer langs kysten vår hver eneste dag. Likevel behandler vi fortsatt sjømat først og fremst som en eksportnæring. Det er på tide å erkjenne at dette også er en strategisk sikkerhetspolitisk ressurs, sier Eriksson.

Få forstår hvilken kapasitet som finnes

Sjømatbedriftene mener mange undervurderer hvilken rolle fiskeri- og sjømatnæringen faktisk kan spille ved kriser. Han trekker frem en rekke ting som næringen disponerer:

• en av verdens mest moderne fiskeflåter
• transportkapasitet langs hele kysten
• betydelig lagringskapasitet
• energikapasitet og reservekraft
• ferskvannsproduksjon gjennom deler av brønnbåtflåten
• kritisk maritim kompetanse i kystsamfunn over hele landet

-Fiskeflåten er langt mer enn fiskebåter. Dette er flytende logistikkbaser, energikilder, lagerkapasitet og transportressurser som kan bidra til å holde samfunnet i gang dersom tradisjonelle forsyningslinjer bryter sammen. Tenk bare om våre vannsystem skulle bli satt ut av spill, så kan en brønnbåt produsere ferskt vann til om lag 100 000 husstander, sier Eriksson.

Nasjonalt sjømatberedskapsråd 

Forrige uke, i forbindelse med Arendalsuka, ba Sjømatbedriftene statsminister Jonas Gahr-Støre om å etablere et nasjonalt sjømatbedskapsråd. Rådet bør være et strategisk samarbeidsorgan mellom:

• Statsministerens kontor
• Justis- og beredskapsdepartementet
• Fiskeri- og havdepartementet
• Landbruks- og matdepartementet
• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
• Fiskeridirektoratet
• Forsvaret
• Dagligvarebransjen
• Sjømatnæringen

-Formålet må være å sikre at Norge har en operativ, oppdatert og øvet plan for hvordan sjømatressursene kan bidra til nasjonal forsyningssikkerhet i ulike beredskapsscenarioer. Dette har vi ikke i dag. Dette har vi ikke i dag, vi kan ikke styre norsk beredskap og sikkerhetspolitikk basert på naivitet, sier Eriksson.

Eriksson mener debatten om beredskap må løftes langt utover tradisjonell sjømatpolitikk.

-Spørsmålet er ikke bare hvordan vi skal eksportere sjømat i fremtiden. Spørsmålet er hvordan Norge skal sikre mat, forsyning, og samfunnsstabilitet dersom vi møter alvorlige kriser. Da er sjømatpolitikk ikke lengre bare matpolitikk. Det er også sikkerhetspolitikk, avslutter Eriksson.