Norge trenger et nasjonalt sjømatberedskapsråd

Norge er en av verdens største sjømatnasjoner. Samtidig har ikke myndighetene nasjonal plan for hvordan våre enorme sjømatressurser skal brukes dersom en alvorlig krise rammer forsyningssikkerheten.

Det mener administrerende direktør Robert Eriksson i Sjømatbedriftene.

- Under Arendalsuka har vi gjentatte ganger hørt representanter fra regjeringen delta i samtaler om norsk beredskapspolitikk, men det er skremmende å høre hvor lite konkret planene er dersom en alvorlig krise rammer Norge. Nå er det på tide å etablere konkrete planer for hvordan helt sentrale samfunnsroller skal fungere dersom krisen rammer oss, sier Robert Eriksson, administrerende direktør i Sjømatbedriftene.

– Norge har et paradoksalt beredskapsproblem. Vi har tilgang på noen av verdens største og mest bærekraftige matressurser, men vi har ingen nasjonal plan for hvordan disse ressursene skal inngå i landets matberedskap dersom forsyningslinjer svikter, sier Eriksson.

Under Arendalsuka foreslår Sjømatbedriftene å etablere et Nasjonalt Sjømatberedskapsråd, hvor man etablerer et fast samarbeid mellom: 

• Forsvaret
• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
• Fiskeridirektoratet
• sjømatnæringen
• dagligvarekjedene

Rådet bør få ansvar for å:

• Kartlegge tilgjengelige sjømatressurser i en krisesituasjon.
• Utarbeide operative planer for nasjonal matforsyning.
• Sikre samhandling mellom næring og myndigheter.
• Gjennomføre beredskapsøvelser knyttet til matforsyning.

Beredskap handler om mer enn lager

Eriksson mener Norge i for stor grad diskuterer lagring av mat, men for lite hvordan nasjonens egne matressurser faktisk skal mobiliseres når samfunnet settes under press.

– Myndighetene må vite hvilke kapasiteter de kan mobilisere før krisen kommer, ikke etterpå, sier Eriksson og fortsetter: 

-Beredskap handler ikke om hva som fungerer i normale tider. Beredskap handler om hva som fungerer når det normale opphører. Vi trenger derfor en konkret plan for hvordan norske sjømatressurser skal kunne bidra til å sikre matforsyningen dersom internasjonale forsyningskjeder bryter sammen, sier han.

Havet er Norges største beredskapslager

Krig i Europa, geopolitisk uro, handelskonflikter og økende usikkerhet i globale verdikjeder har gjort matsikkerhet til et spørsmål om nasjonal sikkerhet.

– Vi snakker mye om kornberedskap og energiberedskap. Men havet er i realiteten Norges største naturlige beredskapslager. Da er det oppsiktsvekkende at vi fortsatt mangler et formalisert nasjonalt samarbeid om hvordan denne ressursen skal brukes dersom krisen oppstår, sier Eriksson.

En utfordring til politikerne

– Mitt spørsmål til regjeringen er enkelt: Hvis Norge i morgen opplever en alvorlig forsyningskrise, hvem har da ansvaret for å sikre at norske sjømatressurser faktisk når norske forbrukere? Vi mener tiden er inne for å få et klart svar på det spørsmålet, sier Eriksson.

– Vi har fisk nok til å mette millioner, men mangler en plan for å bruke den. Norge kan ikke spise eksportstatistikk i en krise. Vi trenger en nasjonal strategi for sjømatberedskap, avslutter Eriksson