Status for utbruddet av krepsepest i Drammensvassdraget

I midten av juli påviste Veterinærinstituttet krepsepest på død kreps fra øvre del av Drammenselva. Etter dette har det kommet inn flere meldinger om død kreps i området og nærliggende områder. Analyser av død kreps fra Tyrifjorden, Steinsfjorden, Snarumselva og Begna viste at alle var negative for krepsepest, noe som tyder på at disse krepsene døde av andre årsaker. Derimot ble krepsepest påvist hos død kreps fra Bergsjøen. Resultatene tyder på at krepsepestutbruddet foreløpig er begrenset til Drammenselva og Bergsjøen.

Miljø-DNA gir informasjon om smittesituasjonen

Veterinærinstituttet har også samlet inn vannprøver fra Drammensvassdraget for å undersøke omfanget av krepsepestutbruddet ved hjelp av miljø-DNA-analyser.

Alle organismer etterlater seg små spor av arvemateriale (referert til som miljø-DNA) i omgivelsene, blant annet gjennom hudceller, avføring og annet biologisk materiale. Ved å analysere vannprøver for miljø-DNA kan forskerne derfor undersøke hvilke arter som nylig har vært til stede i et område. Miljø-DNA analyser av vann gir et øyeblikksbilde av arter som finnes eller nylig har vært til stede der prøven ble tatt.

Ingen påvisning av krepsepestsmitte i vannprøvene

Vannprøvene ble analysert for spor av edelkreps, signalkreps og krepsepestsmitte (sporer av Aphanomyces astaci). Resultatene viste påvisning av DNA fra edelkreps ved flere av lokalitetene. Det ble derimot ikke påvist krepsepestsmitte ved noen av prøvestasjonene, heller ikke i Bergsjøen eller et par kilometer nedstrøms området der krepsepest først ble påvist.

Det er viktig å understreke at manglende påvisning av miljø-DNA fra krepsepestsmitte i noen få vannprøver ikke nødvendigvis betyr at smitten er helt borte. Krepsepestsmitte kan være ujevnt fordelt i vannmassene, og vannføring og fortynning kan gjøre det vanskelig å fange opp spor av smittestoffet i prøvene. Resultatene tyder likevel på at nivåene av smitte var svært lave på prøvetidspunktet.

Smitten kan fortsatt blusse opp

En mulig forklaring er at smitten er på vei tilbake fordi store deler av krepsebestanden i området allerede har dødd. Når døde kreps brytes ned, forsvinner også en viktig kilde til videre smittespredning. Smitten kan likevel blusse opp igjen dersom friske kreps blir smittet og sykdommen får fotfeste i nye områder.

Viktig å følge restriksjonene

For å redusere risikoen for videre spredning av krepsepest er det svært viktig at alle som ferdes i eller mellom vassdrag innenfor og rundt restriksjonssonen følger gjeldende regler. Smitten kan spres via vann, båter, fiskeredskaper, vadere og annet utstyr som flyttes mellom lokaliteter. Alt utstyr som har vært i kontakt med vann skal derfor desinfiseres i henhold til gjeldende retningslinjer før det brukes i et annet vassdrag.

Ved å overholde restriksjonene bidrar man til å beskytte de gjenværende bestandene av edelkreps. Ved funn av død kreps skal mattilsynet varsles på epost varsling.akvakultur@mattilsynet.no