Kommunedirektører under press: Over halvparten vurderer å slutte

– Det er naturlig at det blåser på toppene. Men det får være måte på til gjennomtrekk. Når mer enn halvparten har vurdert å slutte, må vi ta det på alvor. Kommunene trenger dyktige ledere som blir værende over tid, fastslår KS’ administrerende direktør Geir B. Føyner Aga.  

Telemarksforskning har på oppdrag fra KS kartlagt hvordan økt omstillingspress påvirker kommunedirektørenes arbeidshverdag. Den foreløpige rapporten viser blant annet at over halvparten har vurdert å slutte i jobben det siste året.   

Høy belastning 

To av ti kommunedirektører oppgir at de seriøst har vurdert å slutte, mens ytterligere drøyt tre av ti sier at de har «tenkt på det».  

Blant kommunedirektørene som har vurdert å slutte, peker 54 prosent på arbeidsbelastning som den viktigste årsaken. Nær fire av ti trekker fram et krevende politisk klima og konfliktnivå som en årsak. Ønske om ny jobb eller karriere kommer på tredjeplass som årsak. 

– Hyppige lederbytter kan svekke kontinuitet, gjennomføringsevne og langsiktig omstilling i kommunene. Det er åpenbart ikke heldig. Men noen ganger handler det kanskje om kjemi eller personlige egenskaper, og det må vi tåle. Denne undersøkelsen gir oss uansett viktig kunnskap som vi tar med oss videre, sier Aga.  

Særlig krevende 

Et flertall av kommunedirektørene peker på kontinuerlig økonomisk press, kutt, forventningsgap, politisk detaljstyring, lange arbeidsdager og stort mediepress som de viktigste årsakene til at jobben oppleves som krevende.  

Hele 68 prosent av kommunedirektørene oppgir at de over tid har stått i «særlig krevende» omstillinger med omfattende og økende arbeidsbelastning.  

Høy mestring  

Kommunedirektørene ser likevel ut til å oppleve motivasjon og mestring. På en skala fra 1 til 6, gir de 5,5 til utsagnet «jobben gir meg faglig og personlig utvikling». Motivasjon og mestring scorer også høyt oppe på 5-tallet.  

Samtidig stiller flertallet seg bak en påstand om at jobben i for stor grad går ut over privatliv og helse. I snitt får utsagnet 3,7 på skalaen fra 1 til 6. 

Ordførerne ser ut til å være enige med kommunedirektørene om både mestring og press, men bare et fåtall har fanget opp at deres administrative toppsjef har vurdert å slutte i jobben. 

Rolleforståelse 

Ordførerne og kommunedirektørene er heller ikke helt på linje når det kommer til hvordan de vurderer hverandres roller, fremgår det av rapporten.  

Kommunedirektørene gir et gjennomsnittlig terningkast 4,1 til utsagnet «politiske forventninger er realistiske». Her er ordførerne langt mer positive med 4,9.  

Både ordførere og kommunedirektører gir solide 5,5 på utsagnet om at de opplever «høy grad av tillit» seg imellom. Men her oppstår en betydelig forskjell når sakene blir vanskelige. 

På spørsmål om opplevelse av rollefordeling og rolleforståelse i krevende saker, lander kommunedirektørene nemlig på 4,3, mens ordførerne er langt mer fornøyde med terningkast 4,9. 

– Det er positivt at både ordførere og kommunedirektører rapporterer om høy tillit. Samtidig ser vi at vurderingene spriker når sakene blir krevende. Nettopp da er god rolleforståelse aller viktigst. Dette er et område vi må jobbe videre med, sier Geir B. Føyner Aga.