Regnskap Norge: Tiltak mot Skattefunn-misbruk må være treffsikre

Finansdepartementet har sendt på høring flere forslag som skal redusere risikoen for skatteunndragelse og uheldige tilpasninger gjennom Skattefunn. Regnskap Norge mener det er viktig å styrke kontrollen med ordningen, men understreker samtidig at tiltakene må være målrettede og forholdsmessige. 

– Skattefunn er en viktig lavterskelordning for forskning og utvikling i næringslivet. Misbruk må bekjempes, men regelendringene må ikke gjøre ordningen unødvendig krevende for den store majoriteten av virksomheter som bruker den riktig, sier Rune Aale-Hansen, adm. direktør i Regnskap Norge. 

Støtter bedre kontroll og mer informasjonsdeling 

Regnskap Norge støtter forslaget om at det ikke lenger skal gis Skattefunn-fradrag for kostnader fra land utenfor EØS der Norge ikke har skatte- eller informasjonsutvekslingsavtale. Muligheten til å verifisere at kostnadene er reelle og relevante er avgjørende for å hindre misbruk. 

Organisasjonen støtter også utvidet adgang til informasjonsdeling mellom Skatteetaten og Forskningsrådet, så lenge det settes tydelige rammer for formål, bruk og lagring av opplysninger. I tillegg støtter Regnskap Norge kravet om at Skattefunn-søknader skal inneholde en styregodkjent finansieringsplan. 

Advarer mot for stram skjæringsregel 

Regnskap Norge er positiv til at garantifristen 1. september oppheves, Det vil gi virksomhetene større fleksibilitet ved at søknader kan sendes inn gjennom hele året, og kan bidra til at Skattefunn-ordningen bedre tilpasses den praktiske prosjektutviklingen i næringslivet.  

– Vi støtter derimot ikke forslaget om at det bare skal gis fradrag for kostnader som pådras etter at søknaden er godkjent. I mange FoU-prosjekter påløper det kostnader allerede i en innledende fase, for eksempel til avklaringer, forprosjekter, tekniske vurderinger og konseptutvikling. Slike kostnader kan være en integrert del av prosjektet og bør ikke automatisk falle utenfor fradragsgrunnlaget, påpeker Aale-Hansen. 

Regnskap Norge mener departementet bør vurdere en løsning der kostnader pådratt før godkjenning kan omfattes, dersom de kan dokumenteres, er direkte knyttet til det godkjente prosjektet og ligger innenfor en klart avgrenset periode eller ramme. 

Nei til samlet fradragsramme på konsernnivå 

Regnskap Norge støtter ikke forslaget om å innføre en samlet fradragsramme på 25 millioner kroner på konsernnivå, blant annet fordi det ikke er tilstrekkelig dokumentert at risikoen for misbruk er større i konsern enn i enkeltstående selskaper. 

– En konsernbegrensning kan dessuten skape betydelige praktiske utfordringer ved oppkjøp, fusjoner, fisjoner, konserninterne omorganiseringer og andre eierendringer. Regnskap Norge mener slike virkninger bør unngås med mindre departementet kan dokumentere at tiltaket er nødvendig og treffsikkert, sier Rune Aale-Hansen, adm. direktør i Regnskap Norge. 

Ber om mer presis dokumentasjon av problemet 

Regnskap Norge ber departementet tydeliggjøre omfanget av misbruket forslagene skal treffe, blant annet hvordan tilbakeførte beløp står i forhold til de samlede utbetalingene under Skattefunn-ordningen. Dersom misbruket utgjør en begrenset andel av ordningen, bør tiltakene i større grad rettes mot de konkrete risikoområdene. 

 

Fakta

• Skattefunn ble innført i 2002 for å stimulere næringslivets egen forskning- og utviklingsinnsats. 

• Ordningen er rettighetsbasert. Det betyr at alle prosjekter som oppfyller vilkårene, gir rett til skattefradrag. 

• Fradraget utgjør 19 prosent av kostnadene til et forsknings- og utviklingsprosjekt. 

• Maksimalt årlig fradragsgrunnlag er 25 millioner kroner per bedrift. 

• Om lag 80 prosent av støtten gis som direkte tilskudd, fordi mange mottakere ikke er i skatteposisjon. 

• I 2024 utgjorde Skattefunn-støtten om lag 3,5 milliarder kroner, fordelt på rundt 2 800 virksomheter. 

• Forvaltningen er delt mellom Skatteetaten og Norges forskningsråd.