Tidligere styreleder i Sex og Politikk skal lede IPPF

Oslo, 21. juli 2026: Jon Lomøy er utnevnt til ny styreleder (Chair of the Board of Trustees) i International Planned Parenthood Federation (IPPF), verdens største sivilsamfunnsnettverk for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Han tiltrådte vervet i mai etter å ha vært medlem av IPPFs styre siden 2023. 

Lomøy har lang erfaring fra norsk og internasjonalt utviklingssamarbeid. Han var direktør i Norad fra 2015 til 2019 og ledet styret i Sex og Politikk fram til 9. juni 2026. Gjennom sin karriere har han arbeidet som diplomat, embetsmann og leder innen utviklingssamarbeid, og har bodd og arbeidet i blant annet Tanzania, Zambia og Frankrike.

Lomøy har sittet som styreleder for Sex og Politikk i fire år, og organisasjonen er også det norske medlemmet i IPPF, som består av mer enn 120 medlemsorganisasjoner verden over og arbeider for å fremme seksuell og reproduktiv helse og rettigheter globalt.

IPPF fremhever at Lomøy tiltrer i en tid der seksuelle og reproduktive rettigheter møter økende press fra antirettighetsbevegelser, redusert internasjonal bistand og geopolitisk uro. Organisasjonen trekker fram hans erfaring fra internasjonalt utviklingsarbeid, risikostyring og programgjennomføring som viktig for arbeidet med å styrke IPPFs globale innsats.

I forbindelse med utnevnelsen uttalte Lomøy at han er stolt over å få lede IPPF i en periode der tidligere fremskritt innen seksuell og reproduktiv helse og rettigheter er under press. Han understreket betydningen av internasjonal solidaritet, samarbeid på tvers av landegrenser og behovet for å utvikle nye finansieringskilder i en tid med synkende bistandsnivåer.

Med Jon Lomøy som ny styreleder får IPPF en leder med bred erfaring fra både internasjonal politikk, bistandsforvaltning og sivilsamfunnsarbeid.

----------

I forbindelse med at Jon Lomøy fratrådte som styreleder i Sex og Politikk og tiltråde som styreleder i IPPF, har sexogpolitikk.no stilt ham en del spørsmål omkring hans nye oppgave. Disse kan fritt brukes i en redaksjonell omtale om IPPFs nye styreleder.

Du har ledet Sex og Politikks styre gjennom flere år. Hvordan vil du oppsummere organisasjonens utvikling i denne perioden?

Det er nok tre ord som oppsummerer utviklingen best: vekst, internasjonalisering og konsolidering. Organisasjonen har blitt større og mer synlig, og vi har styrket det internasjonale engasjementet vårt betydelig. Malawi-prosjektet er et godt eksempel på en ny type virksomhet for oss. Samtidig har vi bygget en sterkere organisasjon med flere ansatte, tydeligere strukturer og team med klare ansvarsområder og ledelse.

Med din bakgrunn fra Norad og internasjonalt utviklingssamarbeid – hvilken rolle mener du sivilsamfunnsorganisasjoner som Sex og Politikk spiller i en tid med økende press på menneskerettigheter?

Jeg tror det er viktig at vi fortsetter å jobbe på flere fronter samtidig. I Norge må vi være en bred og samlende organisasjon som leder an i arbeidet med seksualitetsundervisning, samtidig som vi tør å ta tydelige standpunkter i krevende og kontroversielle spørsmål, som for eksempel sexarbeideres rettigheter.

Internasjonalt handler det om å styrke og videreutvikle IPPF som den ledende globale bevegelsen for seksuelle og reproduktive rettigheter. Og så tror jeg faktisk at vi av og til kan bidra med noe ganske norsk: evnen til å søke kompromisser og diskutere vanskelige temaer på en respektfull måte.

Hva anser du som de viktigste resultatene eller milepælene Sex og Politikk har oppnådd mens du har vært styreleder?

Hvis jeg skal trekke fram to ting, vil jeg først nevne IPCI-konferansen i Oslo. Der samlet vi parlamentarikere fra hele verden og skapte en viktig global møteplass hvor politikere kunne dele erfaringer og lære av hverandre.

Den andre milepælen er arbeidet med å løfte fram diskusjonen om sexarbeideres rettigheter. Jeg mener vi har bidratt til å flytte denne debatten lenger opp på den politiske agendaen i Norge.

Da du gikk inn i rollen som styreleder, hvilke utfordringer så du for arbeidet med seksuell og reproduktiv helse og rettigheter – og hvordan har situasjonen utviklet seg siden den gang?

Noen utfordringer endrer seg egentlig ikke så mye. Den viktigste er kanskje fortsatt å bygge og drive en kunnskapsbasert og stabil organisasjon som arbeider med langsiktige samfunnsutfordringer, samtidig som finansieringen i stor grad er kortsiktig.

Samtidig ser vi også nye utfordringer. Debattene rundt Pride og vårt seksualitetsundervisningsmateriell Uke 6 viser at vi også i Norge opplever en viss motstand mot rettighetsarbeid. Det minner oss om at motkrefter finnes overalt. Samtidig er det positivt å se at denne motstanden foreløpig har begrenset oppslutning.

Gjennom karrieren har du arbeidet med globale utviklingsspørsmål. Hvorfor mener du seksuell og reproduktiv helse og rettigheter er så sentralt for bærekraftig utvikling?

Fordi seksualiteten er en helt grunnleggende del av det å være menneske. Det gjelder både seksualitet knyttet til reproduksjon og seksualitet som handler om nærhet, kjærlighet og livskvalitet. Samtidig har motstanden mot disse rettighetene vært svært sterk i mange samfunn. Derfor er kampen for seksuelle og reproduktive rettigheter også en kamp for menneskers frihet og verdighet.

Du går nå inn som styreleder i IPPF. Hvordan har erfaringene fra Sex og Politikk rustet deg til å ta på deg ansvaret for verdens største sivilsamfunnsnettverk på dette feltet?

Det som kanskje har vært viktigst, er at jeg har fått se IPPF fra ståstedet til en medlemsorganisasjon. Det har gitt meg en god forståelse av hva organisasjonen betyr for medlemmene, og hvordan den kan skape mest mulig verdi. Det perspektivet tar jeg med meg inn i rollen som styreleder.

Mange land opplever både demokratisk tilbakegang og økt motstand mot seksuelle og reproduktive rettigheter. Hvilke utfordringer mener du blir de mest avgjørende å møte i årene framover?

For det første må vi ikke miste motet. Historien viser at utviklingen sjelden går i én retning; vi ser både framgang og tilbakegang samtidig.

For det andre må vi stå sammen og bygge på den kollektive styrken i bevegelsen. Vi må også ta tilbake språket og ikke overlate til motstanderne våre å definere begreper som familie, frihet og rettigheter.

Videre tror jeg vi må bli flinkere til å tenke langsiktig og strategisk, og lære av hvordan motstanderne våre arbeider. Samtidig må vi holde fast ved det som alltid har vært vårt viktigste fundament: kunnskap, forskning og vitenskap. Og så må vi bli enda flinkere til å dele erfaringer, både når vi lykkes og når vi møter motgang.

Hva ser du som de viktigste mulighetene for framgang internasjonalt, til tross for de utfordringene vi står overfor?

Det er viktig å ha et helhetlig perspektiv. Hvis man ser på utviklingen globalt, er bildet mer sammensatt enn det ofte framstilles. På områder som abortrettigheter og LHBT+-rettigheter finnes det mange eksempler på framgang, samtidig som vi ser tilbakegang andre steder.

Derfor er det viktig at vi også forteller historiene om det som fungerer. Vi må løfte fram seirene, ikke bare utfordringene. Samtidig må vi erkjenne at tilbakegangen er reell enkelte steder, og da blir det desto viktigere å lære av hverandre, dele erfaringer og vise solidaritet med dem som står i de vanskeligste kampene.

Hvordan tror du samarbeidet mellom nasjonale medlemsorganisasjoner som Sex og Politikk og den globale IPPF-føderasjonen vil utvikle seg de neste årene?

Jeg tror mange store internasjonale organisasjoner står overfor betydelige utfordringer framover, og IPPF er ikke noe unntak. Samtidig har IPPF en styrke i at balansen mellom medlemsorganisasjonene og føderasjonen er relativt god, og at mange sterke medlemsorganisasjoner finnes i det globale sør.

Når den internasjonale bistanden blir mindre, må organisasjonene i større grad mobilisere egne ressurser. Det tror jeg vil føre til et mer likeverdig samarbeid, der kunnskapsdeling, erfaringsutveksling og felles utfordringer blir viktigere enn pengestrømmene alene.

Når du ser ti år fram i tid, hva håper du vil være den viktigste forskjellen i menneskers liv som arbeidet til IPPF og organisasjoner som Sex og Politikk har bidratt til?

Jeg håper vi om ti år kan se tilbake på denne perioden som et midlertidig tilbakeslag. Og jeg håper at arbeidet vårt har bidratt til at flere mennesker, over hele verden, kan leve friere liv og ta friere valg om egen kropp, egen identitet og egen framtid.

Du har hatt lederroller både i norsk bistand, internasjonalt utviklingssamarbeid og nå innen den globale SRHR-bevegelsen. Hva gir deg håp for framtiden akkurat nå?

Det som gir meg aller mest håp, er de unge menneskene jeg møter rundt om i verden. Jeg møter mennesker med et enormt engasjement, både for egne rettigheter og for internasjonal solidaritet. Den kombinasjonen av idealisme, kunnskap og handlekraft gir meg stor tro på framtiden.