Historisk lav reinsdyrdødelighet på Svalbard

Norsk Polarinstitutt har overvåket bestanden av svalbardrein i Adventdalen utenfor Longyearbyen siden 1979 ved å telle reinsdyr. Nå er årets telling ferdig, og i år fant forskerne 1503 dyr, mot 1348 i fjor.

Det er terrestrisk økolog ved Norsk Polarinstitutt, Åshild Ønvik Pedersen, som leder tellingene. Hun forteller at det i år har vært veldig lav dødelighet blant reinsdyrene i Adventdalen. Det ble under årets telling funnet bare to kadavre, mot 302 i fjor. 

– Vi har aldri sett så få kadavre som i år, samtidig som vi har en så stor bestand som nå. Årsakene er trolig sammensatte og knyttet til lite is og snø på bakken i vinter og den tidlige våren. Den har redusert konkurransen om vinterbeitene, samtidig som det har vært god overlevelse på de mest produktive dyrene, sier Ønvik Pedersen. 

Fjerde største registrering

Siden overvåkingen startet, er bestanden tredoblet. Årets bestand er den fjerde største som er registrert, bare slått av årene 2018, 2021 og 2023, med henholdsvis 1701,1668 og 1694 reinsdyr. Dyrene er fordelt på kjønn og aldersklassene voksen, årring og kalv. Årets telling viser at åtte av ti simler hadde kalv, som er blant de høyeste ratene som er registrert. 

– I et år med mange kadaver, som i fjor, vil dødeligheten alltid gå kraftig ned året etter, fordi de svakeste dyrene – de unge og de gamle – allerede er døde. Dermed endres aldersstrukturen i bestanden, sier Ønvik Pedersen.

Les mer om bestandsutviklingen her!

Høyere temperaturer gir mer mat

Hun tror reinsdyrene har profittert på at det gjennom vinteren har vært lite snø i Adventdalen. Hele 16 dager i april, som normalt er en vintermåned, viste gradestokken plussgrader. Seinvinteren og våren er den perioden da dyrene ofte mangler mat på grunn av lav tilgjengelighet og kvalitet på beiteplantene. Det forsterkes av at kroppens energireserver er sterkt redusert på denne tida. 

– Vårknipa kjennetegnes av negativ energibalanse, tap av kroppsmasse og økt risiko for redusert reproduksjon og overlevelse. Det kraftfulle mildværet i april førte sannsynligvis til redusert snø- og isdekke, noe som gjorde beiteplantene mer tilgjengelige for reinen, sier Ønvik Pedersen.

Den enes død, den andres brød

At det i år er så få reinsdyrkadavre er imidlertid dårlig nytt for fjellreven på Svalbard, som livnærer seg blant annet på slike kadavre. I fjor fant forskerne ved Norsk Polarinstitutt valper i over halvparten av revehiene de undersøkte i Adventdalen, Eskerdalen, og Sassendalen. Hittil i år har de dokumentert valper i bare ti prosent av hiene i det samme området.

– Så langt har vi registrert en ganske stor nedgang i ynglefrekvensen sammenlignet med tidligere år, sier forsker Eva Fuglei som leder revetellingen på Svalbard.

Hun forteller at det er naturlig at ynglingen blant fjellrev går ned når det er lite reinsdyrkadaver, og motsatt når dødeligheten blant reinsdyr er høy, som i fjor.

Klimavinner, men mye usikkerhet

Svalbardreinen har blitt omtalt som en klimavinner på Svalbard, fordi høyere temperaturer gir både mer mat og lengre beitesesonger. Varme somre gir økt plantebiomasse som reinen kan nytte seg av utover høsten, og dermed kan den møte vinteren i bedre kondisjon. Milde vintre, som tidligere har gitt is på bakken og låste beiter, ser ut til å ha blitt så milde at de i stedet åpner opp beiter når snø og is tiner. 

Ønvik Pedersen mener likevel at det er for tidlig å si hvordan svalbardreinen vil påvirkes av et varmere klima på sikt.

– Reinsdyret er en kuldetilpasset art som gjennom kroppsbygning, utseende og adferd er tilpasset til å leve på Svalbard i et kaldt klima. Det er begrenset kunnskap om hvordan de tåler varmestress fra høyere temperaturer om sommeren og hvor raskt de evner å tilpasse seg de sterkt endrede leveområdene, sier Ønvik Pedersen.