Tokt til barske havområder

Knappe ti kilometer fra iskanten i Dronning Maud Land kan vintertemperaturene droppe ned til 40 minusgrader, men de sørlige havområdene er heller ingen lek om sommeren. Gjennom to tokt skal polarforskere trosse drivis, regelmessige stormer og grov sjø i jakten på viktige klimasvar. 

Det første toktet går til havet utenfor isbremmene langs kysten av Dronning Maud Land i Antarktis. Området er kun mulig å nå om sommeren når isutbredelsen er på sitt laveste. I hele sju uker skal forskere fra seks land på jobb i et hav hvor mye fortsatt er ukjent.

– Vi ønsker å forstå hva iskappen betyr for dyreliv og næringsproduksjon i Sørishavet, sier oseanograf Tore Hattermann, som er toktleder om bord.

– Når det gjelder det fysiske, ønsker vi å lære mer om hva som kan føre til havnivåstigning. Hvor mye varme fra havet som når isen er også et spørsmål vi vil ha svar på, sier toktlederen. 

Oppdaget ny korallart

2019 var året polarinstituttet sist var på rent forskningstokt med FF Kronprins Haakon i Sørishavet. Da ble det oppdaget en ny korall-art. Det isgående forskningsskipet er et hypermoderne flytende laboratorium utstyrt med ekkolodd, spesialiserte sensorer, undervannskamera og autonome undervannsfarkoster, som kan operere under isen for å få mest mulig ut av oppholdet i ekstreme havområder.

– Gjennom dette toktet innhenter Norge kunnskap som kan understøtte forvaltningsprosesser for viktige havområder i Sørishavet og rundt Bouvetøya, sier direktør i Norsk Polarinstitutt, Camilla Brekke. 

– I tillegg får vi referansedata og økt forståelse av områdenes rolle i klimasystemet, påpeker direktøren. 

Verdens mest isolerte øy

Når det første toktet er over, seiler forskningsskipet mot det sørlige Atlanterhavet, etter et kort opphold i Cape Town. Her skal en ny gruppe forskere studere samspillet mellom dyreliv, land og hav rundt verdens mest isolerte øy, Bouvetøya. Dette er et miljø preget av hardt vær og opptil 15 meter bølgehøyde.

– Rundt Bouvetøya finnes et av verdens mest isolerte marine økosystem, rikt på dyreliv som pingviner, sjøfugl og sel, sier prosjektleder for toktet, Sebastien Moreau. 

– Området er lite undersøkt, og vi mangler fortsatt kunnskap om mange av prosessene som driver økosystemet. Kunnskapen kan gi oss viktige data for å vurdere effektene av klimaendringer, og eventuell framtidig ressursutnyttelse, sier Moreau.

Varme kilder på havbunnen

Ved hjelp av avanserte kameraer håper også forskerne å finne bevis på noe de mener kan være en viktig årsak til det rike dyrelivet i havet rundt øya: varme og energigivende kilder på havbunnen. Ved å montere kamera på utstyr, som brukes til å ta sedimentprøver av havbunnen, håper forskerne å fange de hydrotermale kildene på film for første gang.

– I tillegg til å kartlegge bunnen vil vi samle inn prøver av sjøvann fra ulike dyp, samt små marine organismer som antarktisk krill. Vi vil også registrere sjøfugl og hval i området, sier toktleder og akustiker, Heidi Ahonen.

– I løpet av toktet skal vi også plassere ut måleinstrumenter som skal stå i havet gjennom hele året og samle inn data. Dette vil gi oss en bedre forståelse av de sesongmessige endringene og prosessene som former det marine økosystemet rundt Bouvetøya, avslutter toktlederen.