Klare for første polhavstokt

Innen 2050 vil Polhavet være isfritt om sommeren. Det åpner for nye fraktruter og ressursutnyttelse, men også ukjente konsekvenser for klima og økologi, mulige store endringer i fiskebestander og stormaktsrivalisering av ukjent omfang.

Polhavet 2050 er en av de største forskningssatsingene i Norge og samler bredden i det norske forskningsmiljøet i et felles, tverrfaglig program. 18 norske institusjoner skal de neste ti årene forske, observere og analysere fremtidens polhav i et bredt vitenskapelig spekter. Målet er å legge til rette for utvikling og implementering av oppdaterte prinsipper for forvaltning av det nye, blå polhavet.

Det første polhavstoktet går med FF Kronprins Haakon fra juli til september i år og ledes av forsker Paul Dodd ved Norsk Polarinstitutt.

– Hovedmålet med dette toktet er å utforske de vestlige Amundsen- og Makarov-bassengene. Planen er å komme lenger vest enn noen gang, inn i et område som så langt er lite studert, mer enn 1000 kilometer inn i isen i Polhavet. Vi skal sammenligne forholdene her med de vi finner i Nansenbassenget nord for Svalbard, som er dominert av, og i frontlinjen for, den varme, atlantiske innstrømningen, sier Paul Dodd.

Vi inviterer til pressemøte i Longyearbyen, rett før det to måneder lange polhavstoktet starter.

Tid:       Torsdag 23. juli 2026, kl. 11–12
Sted:    Auditoriet om bord på FF Kronprins Haakon, med påfølgende omvisning. Skipet ligger ved Kullkaia i Longyearbyen (se kart).

Påmelding til kommunikasjonsrådgiver ved Unis, Ingrid Ballari Nilsen, innen tirsdag 21. juli. Dersom noen trenger transport til Kullkaia, blir det felles transport fra Forskningsparken klokka 1045.

Velkommen!