Ny studie dokumenterer avrenning av TFA fra norsk jordbruksområde
3.7.2026 07:00:00 CEST | Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO | Pressemelding
TFA, et relativt lite kjent PFAS-stoff, sprer seg i miljøet. Nå har forskere for første gang beregnet hvor mye som vaskes ut fra et norsk jordbruksområde gjennom et helt år.

Trifluoreddiksyre (TFA) er en ultrakortkjedet PFAS-forbindelse som er svært lettløselig i vann. I en ny studie har NIBIO-forskere undersøkt hvordan stoffet opptrer i JOVA-feltet Skuterud i Ås - et av Norges best overvåkede jordbruksnedbørfelt. Ved å kombinere jevnlig prøvetaking av vann med kontinuerlige målinger av vannføring har de kunnet beregne den årlige utvaskingen av TFA.
Beregningene viser at om lag 3,4 kilo TFA ble transportert ut av nedbørfeltet via Skuterudbekken i perioden fra mars 2025 til mars 2026.
– Selv om tallet i seg selv er usikkert og kan være vanskelig å tolke, gir det et viktig første anslag på hvor mye av dette svært persistente PFAS-stoffet som faktisk blir vasket ut fra et norsk jordbruksområde, sier Roger Roseth, som har ledet studien.
Økende fokus på «evighetskjemikalier»
Internasjonalt har TFA de siste årene blitt påvist i stadig flere miljøer, blant annet i nedbør, jord, elver, grunnvann og drikkevann. Konsentrasjonene er også økende, og stoffet regnes i dag som den mest utbredte PFAS-forbindelsen i miljøet. PFAS omtales ofte som «evighetskjemikalier» fordi de brytes svært sakte ned i naturen.
Også i Norden har interessen for stoffet økt. Studier fra blant annet Sverige og Danmark viser at TFA forekommer i en stor andel av undersøkte vannforekomster, ofte med høyere konsentrasjoner i områder med mye menneskelig aktivitet og jordbruk.
I Norge har kunnskapen vært begrenset, men tidligere målinger har vist at TFA finnes både i bekker og i grunnvann i jordbruksområder.
Store sesongvariasjoner i utvasking av TFA
NIBIO-studien viser at transporten i Skuterudbekken var ujevnt fordelt gjennom året.
– Mesteparten av TFA-avrenningen skjedde i løpet av høsten 2025, da kraftig nedbør og høy vannføring førte til økt transport av et slags reservoar av stoffet som hadde bygget seg opp under en relativt tørr sommer, sier Roseth.
– Hele 83 prosent av den årlige utvaskingen fant sted i perioden fra september til desember.
Til sammenligning var transporten betydelig lavere resten av året. Kun en liten andel ble registrert i sommermånedene og tidlig vår, når vannføringen var lavere.
Konsentrasjon følger vannføringen
Konsentrasjonene av TFA i bekken varierte også gjennom året. De høyeste nivåene ble målt under den første store høstavrenningen etter en tørr sommer, mens de laveste ble registrert i perioder med lav vannføring våren 2025 og 2026. Lave konsentrasjoner ble også målt under en hendelse med snøsmelting og overflateavrenning på frossen jord.
– Resultatene tyder på at TFA oppfører seg på lignende måte som nitrat i jordbrukssystemer, sier Roseth.
– Begge stoffene er lett løselige i vann og binder seg i liten grad til jord. Når det kommer mye nedbør, vaskes de ut av jorda og transporteres via dreneringssystemer til bekker og elver.
Flere mulige kilder til TFA
Forskerne har vurdert hvilke kilder som kan bidra til forekomsten av TFA i området. De viktigste antatte kildene er nedbrytning av plantevernmidler som inneholder visse PFAS-forbindelser, og tilførsel via nedbør som allerede inneholder TFA.
– I tillegg kan det finnes bidrag fra andre kilder, som avløpsslam og husdyrgjødsel, men dette er foreløpig dårlig dokumentert, påpeker Roseth.
I Skuterudfeltet peker beregningene i retning av at en stor del (rundt 70-80 %) av TFA-tilførselen kan knyttes til bruk av plantevernmidler som brytes ned til TFA. Denne vurderingen er imidlertid usikker, blant annet fordi bidrag fra andre kilder er foreløpig lite kartlagt.
Flere ultrakorte PFAS påvist i vannet
Studien viser også at TFA ikke er det eneste ultrakorte PFAS-stoffet i vannet. Det ble påvist lave konsentrasjoner av to andre forbindelser, men i langt lavere nivåer enn TFA.
Selv om TFA så langt har blitt vurdert som relativt lite giftig, er kunnskapen i utvikling. Stoffet brytes ikke ned i miljøet og finnes allerede i vann, mat og i biologiske prøver fra mennesker og dyr. Nyere vurderinger tyder på at det kan være mer problematisk enn tidligere antatt, og det er nå under vurdering i EU-systemet.
Roseth peker på behovet for mer kunnskap om hvordan TFA lagres og transporteres i jordbrukssystemer, og hvilke kilder som bidrar mest.
– Mer omfattende prøvetaking av jord, planter, dreneringsvann og nedbør, og undersøkelser av andre kilder som for eksempel kloakkslam, vil være viktig for å forstå hvordan dette svært persistente stoffet opptrer i miljøet over tid.
Nøkkelord
Kontakter
Roger RosethNIBIO - Divisjon for miljø og naturressurser
Tel:(+47) 926 16 344roger.roseth@nibio.noBilder





Lenker
Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO
En over hundre år gammel timoteisort kan fortsatt være best15.7.2026 07:00:00 CEST | Pressemelding
En timoteisort utviklet på 1910-tallet er fortsatt høyt verdsatt av norske bønder. Kanskje skyldes det noe så enkelt – og samtidig så undervurdert – som plantenes erfaring.
Fortsatt umodent med karbonkreditter fra jordbruket14.7.2026 07:30:00 CEST | Pressemelding
Norske bønder har foreløpig begrensede muligheter til å tjene penger på salg av karbonkreditter for klimatiltak på egen gård, viser en ny rapport fra NIBIO. Interessen for slike ordninger er stor, men det er betydelige utfordringer knyttet til teknologi, økonomi og markedets modenhet.
Lerum vil kjøpe flere norske solbær13.7.2026 07:30:00 CEST | Pressemelding
Norske solbær er etterspurt, men produksjonen er for liten. Nylig møttes industri, forskere og produsenter for å diskutere hvordan flere kan satse på solbærdyrking og hvilke utfordringer som må løses.
Sjeldne orkideer får fosterhjem i Telemark10.7.2026 11:35:04 CEST | Pressemelding
Flere hundre småplanter av søstermarihånd blir denne sommeren plantet ut i utvalgte slåtteenger i Telemark. Tolv grunneiere blir «fosterfamilier» for de sjeldne orkideene. Prosjektet kombinerer avansert laboratoriearbeid med tradisjonell skjøtsel av kulturlandskapet.
Et lite insekt i salaten kan være et godt tegn9.7.2026 10:40:14 CEST | Pressemelding
Rynker du på nesen hvis du finner et lite insekt i salaten? Den lille blindpassasjeren kan faktisk være et tegn på at grønnsakene er dyrket med mindre bruk av kjemiske plantevernmidler. Nå mener forskerne vi må revurdere hva vi legger i mat av god kvalitet.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom