Hvordan gjenopprettes miljøet under oppdrettsanlegg?

Internasjonale avtaler forplikter

Internasjonale avtaler bidrar til en strengere nasjonal regulering av våre havnæringer. Kravene i EU-taksonomiens om Do No Significant Harm (DNSH) og internasjonale mål for restaurering av marine økosystemer skjerper forventninger til dokumentasjon av at menneskelig påvirkning på naturen kun er midlertidig.

For å sikre ansvarlig forvaltning av norske kystområder og oppdrettsnæringens «license to operate», er det derfor avgjørende med kunnskap som kan belyse om og eventuelt hvordan miljøstatus for oppdrettspåvirkede økosystemer gjenopprettes. Dette er bakteppet for det nylig oppstartet FHF- prosjektet ReBunn.

Reparere, restaurere, rehabilitere eller gjenopprette?

I forskning, forvaltning og dagligtale anvendes en rekke ulike begreper om å «reparere» økosystemer. Det snakkes om restaurering, rehabilitering, gjenoppretting (recovery) og tilbakeføring. Det er viktig med presis bruk av disse begrepene fordi de representerer ulike mål, tiltaksnivå og tidsskalaer. For eksempel så vil restaurering innebærer tilbakeføring til en historisk referansetilstand og kreve omfattende, aktive tiltak mens rehabilitering brukes når man har mål om å gjenopprette økologisk funksjon, uten nødvendigvis å oppnå opprinnelig tilstand.

Begrepet gjenoppretting eller restitusjon handler om naturlig bedring etter en forstyrrelse, ofte med minimal menneskelig inngripen utover å redusere eller fjerne påvirkningen. Dette vil være hovedfokus i ReBunn-prosjektet.

Hvordan foregår egentlig gjenoppretting av miljøstatus?

Eksisterende forskning viser at restitusjon av bunnen kan ta fra måneder til mange år, avhengig av belastning, miljøforhold og hvordan restitusjon måles. Strømhastighet og type bunnsediment er viktige faktorer. Eksponerte lokaliteter med grovere sedimenter restitueres ofte raskere enn beskyttede lokaliteter med finkornet bunn. Biologisk restitusjon skjer gjerne langsommere enn biogeokjemisk bedring, og kjemiske påvirkninger kan forsinke prosessen. Vitenskapelig kunnskapsgrunnlag her er imidlertid primært fra studier utenfor Norge.

Siden det ikke kreves dokumentasjon av faktisk restitusjon så finnes det lite kunnskap om hvordan prosessen faktisk forløper ved norske oppdrettslokaliteter.

ReBunn prosjektet skal forsøke å bøte på dette ved å framskaffe kunnskap om hvordan økosystemene under og rundt oppdrettslokaliteter restitueres når belastningen på sjøbunnen reduseres—enten ved opphør av drift, brakklegging eller ved bruk av nye driftsformer. Målsettingen med dette er at forvaltningen og næringen skal få et bedre grunnlag i arbeidet med forbedret restitusjon og optimalisering av lokalitetsbruk.

Full tittel på prosjektet er "Restitusjon av bunnøkosystemer ved og rundt oppdrettslokaliteter: dynamikk, drivere og tiltak under ulike miljø og driftsforhold. Partnerne som skal samarbeide med NIVA er Akvaplan-niva, Stim, NCE Aquaculture, Blue Planet, Bremnes Seashore, Cermaq Norway, Nordlaks Oppdrett, Nova Sea.