4 av 10 unge vil spise sunnere for den psykiske helsen

39 prosent av personer under 35 år oppgir bedre psykisk helse som en viktig grunn til å ville endre matvanene sine. Blant dem over 55 år gjelder det for 13 prosent. Det viser en landsrepresentativ undersøkelse gjennomført av Respons Analyse på oppdrag for Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) i januar 2026. 

– Mange unge er opptatt av hvordan maten påvirker energi, konsentrasjon og hvordan de føler seg i hverdagen, sier Iselin Sagen, senior ernæringsrådgiver i OFG. 

Det samme bildet, om at unge i større grad enn før tenker helhetlig om helsen sin, er også å se på TikTok. Her dominerer trender som «gut health», «cortisol-nivåer» og «nervesystemet», altså hvordan indre biologiske prosesser påvirker både kropp og sinn.  

– Det handler egentlig om én og samme forståelse: At det du spiser påvirker ulike deler av kroppen, som igjen påvirker både fysisk og psykisk helse, og hvordan du har det, sier Sagen.  

I undersøkelsen oppgir mer enn halvparten av de under 35 år at de ønsker mer energi og overskudd i hverdagen. Bedre fysisk helse er fortsatt den viktigste grunnen til at folk ønsker å spise sunnere. 

Mange strever bak fasaden  

Mental Helse er ikke i tvil: Det er en sammenheng mellom kosthold og psykisk helse. De er positive til at flere unge tar den på alvor.  

– Til tross for at de fleste ungdommer sier de har det bra, sliter 1 av 6 med et press de ikke håndterer, ifølge Ungdata 2025. Over 1 av 5 er betydelig ensomme, og 1 av 10 kjenner på sterk håpløshet. Samtidig er mobbetallene de høyeste på over ti år, sier Jon Fabritius, seniorrådgiver på fag og politikk i Mental Helse, og fortsetter: 

– Dette er et tydelig tegn på at mange strever bak fasaden. Så alt som kan bidra til bedre psykisk helse for unge er viktig å prioritere. Samtidig er det viktig å understreke at psykisk helse påvirkes av mange faktorer, og at kosthold er én del av et større bilde. 

Merker et større fokus blant unge  

Ifølge Fabritius har de også merket et større fokus på psykisk velvære blant unge den siste tiden. 

– Fra våre ungdomsprogrammer og arenaer for ungdom fanger vi opp at mange unge er opptatt av sammenhengen mellom kosthold og psykisk helse. 

Mental Helse er glad for at unge er såpass kunnskapsrike om og engasjerte i psykisk helse, i mye større grad enn den eldre befolkningen. 

– Hele 42 prosent av ungdom er engasjert i egen psykisk helse, ifølge Ungdata, sier Fabritius. 

Små grep i hverdagen  

Ifølge Sagen handler kostrådene i stor grad om helt vanlige grep i hverdagen: Som å spise mer frukt og grønt, og få i seg nok fiber.  

– Det bidrar til jevnere energi gjennom dagen, og er viktig næring for gode tarmbakterier. Små endringer over tid er ofte det som fungerer best. Du trenger ikke gjøre det mer komplisert enn som så, sier hun. 

Tall fra Forbruksundersøkelsen 5 a day Europe viser at nordmenn i snitt spiser 3,3 porsjoner frukt og grønt daglig. Anbefalingen er minst fem, helst åtte. 

– Mange får i seg grønnsaker til middag, men det glipper ofte til frokost, lunsj og mellommåltider. Det bør gjerne være minst én håndfull frukt eller grønt til hvert måltid, helst to, sier Sagen.  

Hun understreker samtidig at psykisk helse påvirkes av mange forhold. 

– Kosthold alene forklarer ikke psykisk helse. Men et sunt og variert kosthold er en viktig del av en helhetlig livsstil som kan bidra til trivsel og overskudd, påpeker hun. 

Fabritius støtter rådet om å tenke hverdagsmat fremfor perfeksjon: 

– Det viktigste er gode vaner og rutiner over tid. Å spise variert og regelmessig er mer betydningsfullt enn enkeltmåltider eller «usunn» mat innimellom. 

Kontakt:

Iselin Bogstrand Sagen, OFG: 95418998

Emilie Gjengedal Vatnøy, 926 57 292.

*Undersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse for Opplysningskontoret for frukt og grønt, 1019 respondenter, januar 2026.  

** Tallene er hentet fra forbruksundersøkelsen “5 a day Europe”.  Undersøkelsen ble gjennomført av Kantar TNS på vegne av Opplysningskontoret for frukt og grønt i september 2025.