Norsk Folkehjelp: Tusenvis drept og skadet av miner i 2025

Det viser ferske tall fra Landmine and Cluster Munition Monitor, som hvert år kartlegger hvor mange som drepes og skades av miner og eksplosiver verden over.

Bak hvert tall står et menneske. Et barn på vei hjem fra skolen. En bonde som skulle dyrke jorda si. At 95 prosent av ofrene er sivile, og at så mange er barn, viser akkurat hvorfor antipersonellminer og klaseammunisjon er forbudt. De skiller ikke mellom soldater og sivile, og fortsetter å drepe i tiår etter at krigen er over, sier generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp.

40 land rapporterte om ulykker forårsaket av landminer og andre eksplosive rester etter krig i fjor. 

Syria topper statistikken med over 1600 drepte og skadde, det høyeste antallet registrert siden 2020. Realiteten kan være mye verre, ettersom dette bare er tallene som blir rapportert, mens et betydelig antall ofrer aldri blir registrert.

En varslet katastrofe 

Ifølge UNHCR returnerte rundt 1,3 millioner syrere fra utlandet i 2025, i tillegg til et stort antall internt fordrevne som vendte tilbake til sine hjemområder. Mange av dem til minerammede områder, noe som skaper svært farlige situasjoner. 

Det er vanskelig å se på dette som noe annet enn en varslet katastrofe. Når millioner av mennesker vender tilbake til noen av verdens mest eksplosivforurensede områder, vet vi som jobber på bakken så alt for godt at antallet drepte og skadde kommer til å skyte i været, sier Johansen, som selv besøkte landet høsten 2025.

Støtten må opprettholdes 

Norsk Folkehjelp har ryddet eksplosiver i Syria i flere år, og var første humanitære mineryddingsoperatør til stede til å rydde i regjeringskontrollerte områder. 

Det gjorde dypt inntrykk på meg å kjøre gjennom utbombede områder rundt Damaskus. Nær 19 av Syrias 25 millioner innbyggere bor mindre enn halvannen kilometer fra minefelt og områder hvor det befinner seg udetonderte eksplosiver etter krigen. Det sier alt om hvor vanvittig farlig landet er, og hvor stort hjelpebehovet er, sier Johansen. 

Det haster å trygge den syriske befolkingen, som endelig øyner håp etter mange år med krig. At nødhjelpen til landet er dramatisk redusert etter regimeskiftet er en utvikling som bekymrer oss dypt. Vi oppfordrer givere til ikke å se bort fra Syria, men kanalisere midler til den nødvendige humanitære responsen og minerydding som er nødvendig for å beskytte folk i nød, legger Johansen til.  

Minekonvensjonen må ligge fast 

Den siste tiden har flere røster, blant annet i Høyre, tatt til orde for at Norge bør vurdere å trekke seg fra minekonvensjonen på grunn av den sikkerhetspolitiske situasjonen. Johansen mener tallene er en kraftig påminnelse om hva som står på spill. 

Det er helt historieløst å skulle kaste vrak på en av de mest vellykkede humanitære nedrustningsavtalene verden har sett, nettopp når den trengs mest. Norge var en av pådriverne bak forbudet. Hadde det ikke vært for Minetraktaten og Klasevåpenkonvensjonen, ville antall globale ofre vært adskillig høyere, sier Johansen.

Å styrke og hegne om dette internasjonale avtaleverket samtidig som vi øker innsatsen på bakken, er eneste måte å bekjempe disse eksplosive dødsfellene. Å snu nå vil svekke beskyttelsen av sivile og sende et farlig signal om at folkeretten kan settes til side når det blir ubehagelig.

Norsk Folkehjelp er en av verdens største humanitære mineryddingsorganisasjoner og rydder miner og eksplosive krigsrester i mange av landene som er hardest rammet. Arbeidet handler om å gi mennesker tryggheten og livsgrunnlaget tilbake. 

Vi ser hver dag hvilke skader disse våpnene forårsaker. Derfor vet vi også hva det vil koste når bruken av dem igjen øker. Vi vet også at antipersonellminer ikke gir noe effektivt forsvar, men skader og dreper sivile, ikke minst barn, i generasjoner etter at konflikten er over, sier han.