Forsker skeptisk til bruk av autismediagnose i transdebatten

Tekst: Simon Gramvik/Kilden magasin

De siste årene har transpersoner blitt mer synlige i offentligheten. 

– Mens jeg jobbet med doktorgraden min, la jeg merke til at autisme stadig oftere ble brukt som et argument for hvorfor noen ikke kan være trans, sier Rowan Maddox.

Hen er postdoktor ved Institutt for filosofi ved Norges arktiske universitet (UiT).

Flere studier tyder på at autisme er mer utbredt blant transpersoner enn i befolkningen generelt. Samtidig er forskerne uenige om hvordan dette skal tolkes. 

– Det finnes ikke belegg for at autisme i seg selv fører til at noen er trans, sier Maddox.

– Og selv om det skulle vise seg å finnes en slik sammenheng for enkelte, finnes det heller ikke noe belegg for at en person ikke kan være både autistisk og trans.

I en ny artikkel undersøker hen hvordan autisme har blitt brukt til å så tvil om transpersoners egen forståelse av kjønn. Dette har blant annet skjedd i debatter om kjønnsbekreftende behandling for unge, ifølge hen.

Fjernet diagnose

I 2018 fjernet Verdens helseorganisasjon diagnosen transseksualisme fra kapitlet om psykiske lidelser i diagnosesystemet ICD. Endringen trådte i kraft i 2022. Diagnosen ble erstattet av «kjønnsinkongruens», som ble flyttet til kapitlet om seksuell helse.

Ifølge Maddox har dette vært en del av en bredere utvikling der transkjønnethet i mindre grad blir forstått som en psykisk lidelse.

– Nettopp derfor mener jeg at autismediagnosen har fått en ny rolle. Den brukes til å framstille transidentiteter som et medisinsk problem, i en situasjon der samfunnet ellers har beveget seg bort fra en slik forståelse og heller ser trans som del av et menneskelig mangfold.

– Og hvordan blir autismediagnosen brukt? 

– Mange aktører som er kritiske til trans tillegger fortsatt diagnoser stor autoritet. Autismediagnosen blir brukt til å stille spørsmål ved om transpersoner virkelig kjenner seg selv, sier Maddox.

Hva er autisme? 

Ifølge Helsenorge har rundt én prosent av befolkningen autisme. De definerer autisme som en «utviklingsforstyrrelse som innebærer vansker ved sosialt samspill, kommunikasjon og gjentakende atferd og begrensede interesseområder». 

Maddox mener autisme har blitt en sekkebetegnelse. 

– I dag brukes samme diagnose om en svært mangfoldig gruppe mennesker. Tidligere ville noen kanskje fått Asperger-diagnose, mens andre ville fått en helt annen autismediagnose. Nå samles alt under ett begrep. 

Samtidig har synet på autisme endret seg.

– Historisk ble autisme ofte framstilt som en tragisk skjebne. En sjelden tilstand som familier fryktet. Forskere lette aktivt etter behandlinger og kurer.

Det gjør man ikke i dag på samme måte: 

– Man forstår autisme som en del av menneskelig variasjon. Det er ikke lenger noe som bare finnes hos en liten gruppe mennesker som skiller seg tydelig ut fra alle andre.

Fant sammenheng 

I flere tiår har enkelte klinikere og forskere vært interessert i en mulig sammenheng mellom autisme og transidentitet. I starten bygget dette i stor grad på enkeltobservasjoner og mindre studier. 

Den største studien hittil ble publisert i 2020. Den omfattet over 640 000 deltakere. Studien fant at autismediagnoser og autistiske trekk var vanligere blant transpersoner og andre personer med kjønnsmangfold enn i befolkningen ellers. Forskerne fant  også at en rekke andre psykiatriske og nevrologiske tilstander var overrepresentert. Autisme var med andre ord bare én av flere tilstander som forekom oftere i gruppen.

Maddox mener slike funn blir fremstilt på en misvisende måte i mediene.

– Journalistene som dekker forskningen trekker ofte for enkle slutninger. Du får overskrifter som «kobling funnet mellom autisme og transkjønnethet» – som om det er snakk om en direkte årsakssammenheng. 

– Men det er det ikke? 

– Nei. Studiene viser bare at disse fenomenene forekommer samtidig i en bestemt gruppe. Man kan ikke derfra trekke en slutning om at autisme fører til at noen blir trans eller omvendt. 

Hen legger til: 

– En eventuell sammenheng mellom autisme og transidentitet er heller ikke et argument for at autistiske personer tar feil om hvem de er, sier Maddox.

Les hele saken i Kilden magasin.