Sparer millioner på smartere veibelysning

– Dette er ikke en engangsgevinst. Dette er en varig besparelse som vil gi effekt år etter år, sier direktør for utbedring og vedlikehold i Nye Veier, Benedichte Hellestøl.

Tiltakene er gjennomført på flere trafikkerte veistrekninger det siste året, og viser hvordan drift og vedlikehold kan bidra konkret til lavere kostnader og mer effektiv ressursbruk.

Mindre lys – uten at det går på bekostning av sikkerheten

Dette er noen av tiltakene som Nye Veier har gjort:

• E18 Rugtvedt–Dørdal: Veibelysning slukkes om natten, med unntak av i av- og påkjøringssoner.
• E39 Lyngdal–Lyngdal: Belysningen er aktivitetsstyrt, med dimming ned til 10 prosent ved lite trafikk.
• E39 Kristiansand–Mandal: Justerte tider for tenning og slukking, samt optimaliserte lysnivåer.
• E6 Kolomoen–Arnkværn og Arnkværn–Moelv: Riktig dimming av belysning

– Ved å bruke teknologi og data smartere kan vi redusere energibruken betydelig, uten at det går på bekostning av trafikksikkerheten, sier Benedichte Hellestøl.

Store gevinster i årene som kommer

Totalt strømforbruk på dagens veianlegg ligger på rundt 6 millioner kilowattimer årlig, der mesteparten går til strekninger med tunneler. Samtidig er det ventet en kraftig økning i antall anlegg i årene som kommer. Ved utgangen av 2028 vil Nye Veier drifte 480 kilometer vei, mot dagens 149 kilometer.

– Bare i løpet av 2027 kan strømforbruket øke til rundt 15 millioner kilowattimer. Nettopp derfor er det avgjørende at vi får på plass energieffektive løsninger nå, sier Benedichte Hellestøl.

Tiltakene som er gjennomført viser at utstyr som er riktig innstilt og bevisste valg i drift gir lavere livssykluskostnader og betydelige innsparinger over tid.

Sparingen starter i planleggingsfasen

Erfaringene fra tiltakene reiser også spørsmål om hvordan nye anlegg planlegges og leveres.

– For å hente ut hele potensialet må energieffektivitet og riktig innstilling av anlegg prioriteres allerede i planleggings- og utbyggingsfasen. Det handler både om valg av utstyr og hvordan anleggene optimaliseres før de settes i drift, sier Hellestøl.