Skal samle forsknings-Norge om fremtidens Polhav

– Det er en stor ære å bli valgt som leder av Polhavet 2050, sier Renaud selv i en kommentar.  

– Det er litt av en drøm å jobbe i Polhavet med over 500 forskere, avansert teknologi og modeller, og innovative verktøy innen samfunns- og naturvitenskap i det neste tiåret. 

Polhavet 2050 er en av de største forskningssatsingene i Norge og samler bredden i det norske forskningsmiljøet i et felles, tverrfaglig program. Gjennom det neste tiåret skal programmet fremskaffe både grunnleggende og anvendbar kunnskap. Målet er å legge til rette for utvikling og implementering av oppdaterte prinsipper for forvaltning av det nye, blå polhavet. 

Renaud vil tiltre som leder for programmet 1. oktober 2026.

Gleder seg til samarbeidet – takker avtroppende

Styreleder i Polhavet 2050, Jørgen Berge, er fornøyd med ansettelsen. 

– Paul Renaud er en meget erfaren og dyktig forsker med lang fartstid fra Arktis, forteller Berge. 

Ifølge Berge har Renaud vært aktiv i utviklingen av vitenskapsplanen for Polhavet 2050, og har derfor god innsikt i programmets mål og ambisjonene frem mot og gjennom Det internasjonale polaråret (IPY). 

– Jeg gleder meg til å jobbe med Paul som programleder de kommende årene. Samtidig ønsker jeg å rette en stor takk til den midlertidige lederen Bodil Bluhm – hun har gjort en meget god jobb og lagt et svært godt grunnlag for den jobben Paul nå skal ta fatt på, avslutter Berge.

Stort behov for kunnskap om Arktis 

Renaud har inngående kjennskap til et havområde som vil stå sentralt i norsk og internasjonal forskning i tiårene som kommer. Han har deltatt i flere av de største norske satsingene innen arktisk marinforskning, blant annet Arven etter Nansen, og skal nå lede den største satsningen av dem alle. 

– I min karriere har jeg jobbet mye med tverrfaglige vitenskapelige spørsmål, både fra akademiske, industrielle og forvaltningsmessige perspektiver. Jeg har arbeidet for å gjøre forskning mer synlig og anvendbar for ulike interessenter. I PH2050 er vi heldige som har mange eksperter med ambisjoner og kompetanse til å koble ny kunnskap til behov hos ulike brukere, sier Renaud. 

Han mener behovet for kunnskap om Arktis aldri har vært større. 

– Vi må bidra til å balansere et stort behov for vern med ønsker om ressursbruk. Derfor trenger vi et bredt spekter av kunnskap, fra klimaendringer og koblingen mellom hav og atmosfære til biologisk mangfold og økosystemenes sårbarhet, sier Renaud. 

Gjennom mer enn 30 år som polarforsker har Renaud sett store endringer i både natur og samfunnsinteresse i nordområdene. 

–  Man kunne sikkert peke på endringer i artssammensetning eller isdekke, men det mest imponerende er veksten i interesse, ikke bare fra forskning, men også knyttet til sikkerhet og beredskap, industrivirksomhet, geopolitikk og forvaltning. Alle vil lære mer om muligheter, trusler og hvordan fremtiden blir, og Polhavet 2050 skal levere det, sier Renaud.

Lang erfaring i nordområdene

Renaud kommer fra stillingen som forskningssjef for klima og økosystemer ved Akvaplan-niva, hvor han har vært ansatt siden 2005. Han har også vært professor II ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) fra 2009 til 2025.

Gjennom mer enn 30 år har han markert seg innen arktisk marinbiologi, med bred erfaring fra feltarbeid i Barentshavet, rundt Svalbard og nordover mot polhavet. Forskningen hans har særlig vært knyttet til havbunnsøkologi, biodiversitet og klimaendringenes effekter på arktiske marine økosystemer. Ved Akvaplan-niva har han også bidratt til viktig kunnskapsgrunnlag for miljøovervåkning og forvaltning i nordområdene. 

Renaud vil kunne bidra til økt forståelse av et stadig varmere Arktis og til utvikling av kunnskap som er relevant for både forvaltning og samfunn i møte med et Polhav i rask endring.