Stortinget forbyr grønnvasking: Bedrifter som ikke følger loven kan få store bøter

– Nå blir useriøse sertifiseringer og løse påstander om miljø og bærekraft forbudt. Det er gode nyheter! Det er bra for alle som driver med seriøst miljøarbeid. Og ikke mist er det bra for forbrukere, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.  

Det nye regelverket omfatter også miljøpåstander om bedrifter.  

– Nå blir det enda viktigere for næringsdrivende som driver seriøst miljøarbeid å dokumentere arbeidet sitt med en anerkjent sertifisering, sier Ytreberg. 

Myndighetene må legge til rette for små bedrifter 

Miljøfyrtårn peker på at små og mellomstore bedrifter også må kunne henge med når loven blir strengere. Bedrifter som gjør feil risikerer høye bøter. 

I innstillingen fremhever MDG at innføringen av direktivet for forbrukervern i det grønne skiftet forplikter norske myndigheter til å lette tilgangen til bærekraftsmerker for små og mellomstore bedrifter.  

Det er også Are Tomasgaard, andre nestleder i LO enig i. 

– Støtte til miljøsertifisering for små bedrifter vil være en god måte å følge opp denne forpliktelsen på. Miljøfyrtårn-sertifisering er internasjonalt anerkjent og særlig innrettet for små og mellomstore bedrifter. Sertifisert miljøledelse motvirker grønnvasking og gir fremtidsrettede arbeidsplasser, sier Are Tomasgaard, andre nestleder i LO.  

Miljøfyrtårn: et anerkjent bevis på miljøledelse 

Miljøfyrtårn er offisielt anerkjent i Norge og hele EU/EØS.  

– Vi er stolte av at Miljøfyrtårn-ordningen fortsatt er en godkjent sertifisering når loven skjerpes, sier Ytreberg.  

Miljøpartiet De Grønne (MDG) legger vekt på at Miljøfyrtårn er Norges mest brukte sertifisering av virksomheters miljøledelse og særlig tilrettelagt for små og mellomstore virksomheter i innstillingen til lovendringene.  

– Nå som useriøse miljømerker og grønnvasking blir forbudt, blir Miljøfyrtårn-sertifisering enda viktigere, avslutter Ytreberg. 

Endringene er forventet å tre i kraft i september. 

Miljøfyrtårn oppsummerer de viktigste konsekvensene for virksomheter slik: 

• Useriøse merker og sertifiseringer blir forbudt. Miljø- og bærekraftsmerker må enten være etablert av offentlig myndighet eller leve opp til strenge krav til tredjepartssertifisering. 

• Påstander om miljø og bærekraft må være spesifikke og må kunne dokumenteres. Generelle bærekraftspåstander som “grønn”, “bærekraftig”, “lavutslipp” og “miljøvennlig”, blir forbudt uten spesifikk og anerkjent dokumentasjon. 

• Bilder og lyd som gir inntrykk av at et produkt eller en virksomhet er særlig bærekraftig, regnes også som bærekraftspåstander. Det kan være naturbilder, symboler, lyden av fuglekvitter eller en rislende bekk. 

• Lovnader om framtidige miljøprestasjoner forbys, med mindre den næringsdrivende kan vise til helt konkrete planer for hvordan disse skal nås.