Q-Meieriene gir matredderråd på nordisk ministermøte

Da Q-Meieriene ble invitert til nordisk ministermøte om matredding, kunne selskapet sendt toppsjefen. I stedet sender de forbrukeren, som utfordret Q til å endre datomerkingen, som første i Norge. Med til Færøyene er også Q-melkesjef Pål, som hver dag jobber med å finne nye løsninger for å redde mer mat.

– Q snakker mye om matredding. Å være en matredder kan alle få til. Nå trenger vi politisk vilje og fellesskap for å få det til. Da kan vi skape reell endring, sier matreddergeneral i Q-Meieriene og initiativtaker bak Spis opp maten, Mette Nygård Havre.

Det var nettopp Havre, som forbruker, som for ti år siden utfordret Q-Meieriene til å endre datomerking fra «best før» til «best før, men ikke dårlig etter». Q var først ute med å ta utfordringen – og har siden vært en pådriver for matredding i Norge.

I dag er hun, sammen med Pål Rasmussen, melkesjef i Q-Meieriene, blant Qs fremste matredderentusiaster.

Det finnes alltid bedre måter

– Jeg sier at alt er Qmulig. For oss betyr det at det alltid finnes bedre måter å gjøre ting på og vi må våge å utfordre det etablerte for å sammen finne de beste løsningene, sier melkesjef i Q-Meieriene, Pål Rasmussen.

– Vi er stolte over å få muligheten til å dele våre erfaringer med ministre i Norden. Vi håper det kan bidra til å skape mer matredding i praksis. Skal vi lykkes, må vi ha politisk vilje – og vi må tørre å ville få det til sammen, sier Rasmussen.

Ti konkrete råd – til alle ministre

Til møtet har Q med seg en konkret tipunktsplan for hvordan matreddingen kan styrkes i hele Norden. Rådene er basert på tiltak som allerede har vist effekt.

Rådene overrekkes til ministrene – tilpasset deres språk – som en konkret oppfordring til å gå fra ambisjon til handling.

– Skal vi nå målene frem mot 2030, må vi gå fra gode intensjoner til konkret handling, sier Havre.

Dette gjør Q for matredding

Gjennom mer enn ti år har Q-Meieriene jobbet systematisk med å gjøre matredding konkret, enkelt og motiverende:

Som først i Norge med tilleggsmerking «Best før, men ikke dårlig etter» – tydeligere datomerking som har bidratt til endret atferd hos forbruker.

Q Matredderskolen (siden 2019, forbedret og relansert i 2026 på q-meieriene.no) – undervisningsopplegg for skoler, med mål om å nå elever over hele landet, særlig 9. klassinger

Q Matredderdagen – årlig livesending med inspirasjon og læring. I 2025 deltok blant andre Ørjan Johannessen, Bocuse d’Or-vinner og Michelin-kokk

Q Matredderprisen – løfter frem forbilder som bidrar til økt matredding, 6 ganger i året

Investering i teknologi for økt holdbarhet– Q har doblet holdbarheten på melk de siste årene.

Matredder-emballasje – brukes aktivt for å gi råd og påvirke til matredding i hverdagen

Støtte til Matsentralene – Med Kavlifonet som eneste eier, går hele overskuddet fra Q til gode formål. Matsentraler over hele landet har fått støtte fra Kavlifondet siden oppstart, og de sørger for at overskuddsmat kommer til nytte.

– Vi vet at konkrete tiltak virker. Nå handler det om å skalere det som fungerer, sier Rasmussen, som er stolt over å få være med på en felles utfordring til Norden.

Faktaboks: Qs 10 matredderråd til Norden

1. Felles nordisk standard for datomerking
2. Bruk emballasjen som påvirkningskanal
3. Gjør matredding obligatorisk i skolen
4. Øk offentlig støtte til teknologi og holdbarhet
5. Økonomiske insentiver for donasjon av mat
6. Skap marked for «reddet mat»
7. Endre kampanjer som fører til overkjøp
8. Felles nordisk måling og rapportering
9. Bruk offentlige innkjøp som drivkraft
10. Sett forpliktende nordisk mål og hold landene ansvarlige

Alle kan være matreddere

– Forbrukerne ønsker å ta gode valg. Vår jobb er å gjøre det enklere for alle å lykkes. Alle kan være matreddere – også de som tar beslutningene, sier Havre.

 Faktaboks om Nordisk ministerråd

• Nordisk ministerråd er de nordiske regjeringenes offisielle samarbeidsorgan.
• Her samarbeider de nordiske landene om felles løsninger på tvers av landene.
• Sekretariatet holder til i København, og i 2026 har Danmark og Færøyene formannskapet. I 2027 tar Norge over formannskapet. 
• Samarbeidet skal bidra til at Norden blir verdens mest bærekraftige og integrerte region innen 2030.

I ministerrådet møtes ministre og embetspersoner fra Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige, Færøyene, Grønland og Åland.