Kantklipp for bilister, blomster og bier

Etter lange måneder med skittengrå vegkanter, er vegene våre endelig innrammet av grønne, frodige sideområder, med blomster og summende insekter. Men da kommer Statens vegvesen og snauklipper idyllen. Hvorfor? 

Trafikksikkerhet

– Den viktigste grunnen til kantslått er trafikksikkerhet. Overgrodde sideområder kan hindre sikten. Kantklipp åpner opp slik at du får øye på kjøretøy, myke trafikanter og dyr i tide til å unngå ulykker, sier miljørådgiver Grete Sponga i Statens vegvesen.

Vegvesenet klipper sideområdene på mange riks- og europaveger to ganger i løpet av sommeren. Den første klippen starter i mai og juni, den andre klippen blir gjort i august eller september. Av hensyn til ferietrafikken er det lite klipping i juli. I perioder med tørt terreng og stor skogbrannfare, settes slåtten på vent.

Hindrer at skadelige arter sprer seg

Kantslått til rett tid er viktig for å hindre at fremmede, skadelige planter sprer seg og overtar leveområdene til de artene som hører hjemme på stedet.    

– For oss er det veldig viktig å få i gang den første kantslåtten før lupiner, hundekjeks, russekål og andre arter som vi ønsker å bli kvitt, setter frø, sier Sponga. 

Dette er uønskede planter som fortrenger de artene som naturlig hører hjemme langs vegene. For å begrense disse artene og åkerugress, er det mange steder viktig å slå i hele vegkantens bredde, og helt ut til landbruksjord som ligger langs vegen.

Kantklipp begrenser spredningen av uønskede arter og bidrar til mer artsrike sideområder.

Best for insektene

– Et mangfold av vekster er det beste for insektene, sier biologen Sponga.  

Men er det ikke uheldig at man klipper langs vegene mens pollineringen pågår?

– Kantslått begrenser tilgangen en periode, men insektene har heldigvis rik tilgang på blomster andre steder inntil nye blomster vokser opp i vegkanten. Kantslåtten er viktig for å sikre artsmangfold på lengre sikt, sier hun.

Tar hensyn til sårbare vekster

Statens vegvesen har kartlagt vegetasjonen i sideområdene langs riksvegene, og også registrert artsrike strekninger som det er ekstra viktig å bevare.

– Enkelte steder har vi arter som vi ønsker å ta vare på og som tar skade av å bli slått tidlig. Derfor hopper vi over noen sideområder når vi klipper, nettopp for å ivareta artsmangfoldet av både planter og insekter, sier miljørådgiveren.

I hovedsak gjelder dette tørre, næringsfattige områder, og disse er kartlagt over store deler av landet. De fleste strekningene langs riksveg har næringsrike sideområder. Disse krever minst to runder med kantslått i sesongen for ikke å gro igjen.

Hva med avfallet etter kantslått?

En utfordring for de artsrike sideområdene er avfallet etter kantslått. Det blir liggende igjen og bidrar dermed til at vegkantene blir mer næringsrike.

Grete Sponga forteller at det er gjort forsøk med å samle opp slåtteavfall, men hovedutfordringen er å håndtere slike enorme mengder med avfall. Sideterrenget til riks- og europaveger er forurenset, og inneholder svært mye ulikt avfall. Det gjør at gjenbruk er krevende.  

Kantslått-tips

På de mest trafikkerte vegene foregår kantslåtten nattestid for å hindre trafikken minst mulig, og på grunn av sikkerheten til trafikantene og de som utfører arbeidet.

– Kvist, kapp, stein og søppel fyker ut fra slåmaskinen i stor fart, og kan skade både myke trafikanter og biler. Det beste tipset når du møter på kantslått er å holde god avstand til maskinen som slår, for å unngå ulykker og riper i lakken, anbefaler Grete Sponga i Statens vegvesen.

Hold avstand og vis hensyn til de som gjør jobben langs vegen. De jobber for både bilister, blomster og bier.