Fra avliving til verdiskaping - NSG vil løfte kjeene

Av de om lag 50 000 kjeene som fødes i Norge hvert år, avlives nær halvparten kort tid etter fødsel. Hovedårsaken er at de ikke inngår i videre melkeproduksjon eller avl. Det er en matressurs som i dag i stor grad går tapt.

«Norge importerer stadig mer av maten vi spiser. Da gir det lite mening at en matressurs vi allerede har her hjemme, ikke blir utnyttet,» sier styreleder Anders Schanche Rettedal i Norsk Sau og Geit.

NSG har henvendt seg til Omsetningsrådet ved Landbruksdirektoratet med ønske om å gå sammen om å vurdere hvilke virkemidler og finansieringsløsninger som kan styrke markedsføring, opplysningsarbeid og produktutvikling for kje- og geitekjøtt.

Et kjøttslag uten virkemidler

Bakgrunnen er at kjekjøtt i dag faller utenfor mange av de etablerte ordningene som andre kjøttslag har tilgang til. Geitemelk er omfattet av omsetningsavgift og markedsregulering, mens kjøtt fra kje og geit i liten grad er det. Resultatet er et svakt utgangspunkt for å bygge et stabilt marked og en lønnsom verdikjede.

Økonomien gjør det krevende. Prisen for kjekjøtt ligger anslagsvis på 15 til 20 kroner per kilo, og det dekker i mange tilfeller ikke kostnaden ved å fôre dyret fram til slakt. Da forsvinner også insentivene til oppfôring.

Potensial for bedre ressursutnyttelse

Dersom en større andel av kjeene ble fôret fram til slakt, kunne det gi en reell norsk matressurs. Som et illustrativt anslag vil 23 000 kje fôret fram til rundt 8 kilos slaktevekt kunne tilsvare i størrelsesorden 90 tonn kjøtt.

Problemstillingen er også løftet i rapporten fra Landbruksdirektoratet «Gjennomgang av geiteholdet i Norge», som peker på at tidlig avliving av kje er dårlig utnyttelse av en mulig matkilde og av beiteressurser, og at det kan påvirke næringens omdømme.

Vil finne en konkret løsning sammen

«Problemet er at kjekjøtt faller utenfor ordningene andre kjøttslag har. Skal vi bygge et marked, trenger vi virkemidler som gjør det lønnsomt å fôre kje fram til slakt,» sier daglig leder Borghild Hillestad.

NSG ønsker derfor å gå sammen med Omsetningsrådet og Landbruksdirektoratet om å starte en prosess der ulike alternativer vurderes, hver for seg eller i kombinasjon. Blant forslagene er en tidsavgrenset pilotperiode på to til tre år, finansiering i oppstartsfasen over jordbruksavtalen, utredning av en varig modell når omsetningen blir større, og enkle mål for å evaluere arbeidet underveis.

NSG tar i denne omgang ikke stilling til at løsningen nødvendigvis må være knyttet til omsetningsavgift. Hensikten er å åpne for flere mulige spor.

For NSG handler dette om mer enn økonomi. Bedre utnyttelse av kjeene gir økt norsk matproduksjon som igjen gir selvforsyning, bedre bruk av beiteressursene og redusert avliving. Det er perspektiver som er viktige for både geitemelk- og ammegeitprodusenter, og for samfunnet ellers.