Gammel praksis møter nye tider på skogsbeite

Et nytt forskningsprosjekt, ledet av Universitetet i Innlandet i samarbeid med Norsk Sau og Geit, NIBIO,  Norsk Landbruksrådgivning, Svenska Fåravelsforbundet, Statsforvalteren i Innlandet og Trøndelag, samt lokale beitelag og allmenninger, tar sikte på å forstå hvordan skogsbeite kan utvikles videre. Prosjektet, finansiert av Forskningsrådet fra 2023 til 2027, har som mål å styrke saueproduksjonen i produktiv barskog samtidig som naturhensyn og sosiale faktorer ivaretas.

Fra variert skog til ensartede landskap

Moderne skogbruk har endret skoglandskapet betydelig. Der det tidligere var en mosaikk av ulike naturtyper, finner vi i dag ofte mer ensartede barskoger. Samtidig har hogstflater blitt en viktig del av beitegrunnlaget. Når skogen hogges, slipper lyset til og gir gode vekstforhold for grasarter – særlig arten smyle, som er en viktig beiteplante for sau.

Disse åpne flatene fungerer som «grønne lommer» i skogen og gir gode beiteforhold. Likevel har bruken av skogsbeite gått ned over tid. I områder som Stange og Romedal allmenninger er antallet sau på skogsbeite halvert siden 2010. En lignende utvikling ser vi i flere skogskommuner i Innlandet og Trøndelag.

Utfordringer for beitenæringen

Nedgangen skyldes flere forhold. Skogsbeite kan være krevende å følge opp: store arealer gjør tilsyn vanskelig, og beiteområdene brukes samtidig av allmennheten til friluftsliv. I tillegg kommer utfordringen med rovvilt.

I mange områder har rovdyrpress gjort det nødvendig å sette opp rovdyravvisende gjerder for å beskytte sauene. Disse gjerdene gjør det mulig å opprettholde beitedrift, men de er kostbare å etablere og krever kontinuerlig vedlikehold. Samtidig kan de påvirke det sosiale fellesskapet rundt beitenæringen, der samarbeid og felles drift tradisjonelt har stått sterkt.

Forskning på nye løsninger

For å møte disse utfordringene undersøker prosjektet hvordan ulike former for skogsbeite fungerer i praksis. Vi tar utgangspunkt i sammenligning av beiting innenfor rovdyravvisende gjerder med frittgående sau i barskog.

Vi ser nærmere på:

• Produksjon og helse hos sauen, inkludert tilvekst hos lam og forekomst av parasitter
• Beiteatferd og arealbruk, hos rasene GNS og NKS i ulike beiteområder
• Effekter av sauebeiting, som påvirkning på fôrplanter, pollinatorer og foryngelse av gran
• Erfaringer fra bønder i Norge og Sverige om hvordan de opplever bærekraft, forvaltning og praktisk drift i ulike beitesystemer
• Hvordan bruke kunnskapen til å utvikle løsninger som fungerer i praksis og i bondens hverdag?

Bøndenes erfaringer: like tradisjoner – ulike rammer

Et sentralt mål i prosjektet er å forstå hvordan skogsbeite fungerer i praksis, ikke bare biologisk, men også sosialt og politisk. Derfor har vi snakket med sauebønder på begge sider av grensen mellom Norge og Sverige. Her finner vi landskap med felles historie og like beitetradisjoner, men også tydelige forskjeller i hvordan landbruket forvaltes og støttes.

I begge land har skogsbeitene vært en del av et mangfoldig kulturlandskap, formet av beiting, slått, setring og skogbruk gjennom generasjoner. Samtidig er jordbruket i endring, med færre og større bruk, og ulik politisk utvikling blant annet EU-tilknytning og rovviltforvaltning. Disse forskjellene setter sitt preg på hvordan skogsbeitene brukes i dag.

Hva er bærekraft i bøndenes øyne?

Når bønder selv snakker om miljømessig bærekraft i skogsbeite, handler det om mer enn naturvern alene. De peker på en helhet: god utnyttelse av beiteressurser, ivaretakelse av biologisk mangfold og kulturlandskap, dyrevelferd og robuste beitesystemer som tåler vær og klimaendringer. Samtidig løftes utfordringer fram særlig knyttet til rovdyr og konkurrerende arealbruk.

Rovdyrtrykket beskrives av mange som den største usikkerheten i driften. Det påvirker både hvordan beitene brukes og hvilke systemer bøndene benytter, og kan i ytterste konsekvens føre til at noen gir opp saueholdet.

Politikk og praksis – en viktig sammenheng

En viktig del av studien har vært å undersøke hvordan offentlig forvaltning og tilskuddsordninger påvirker bærekraften i skogsbeitene. Her kommer forskjellene mellom Norge og Sverige tydelig fram. I Norge skjer mye av kontakten mellom bønder og forvaltning på kommunalt nivå. Dette gir ofte rom for lokal tilpasning, fleksibilitet og gjensidig tillit. Tilskuddsordninger er i stor grad generelle og retter seg mot bruk av utmarksressurser, og gis både til beitelag og enkeltbønder.

I Sverige er forvaltningen mer sentralisert gjennom länsstyrelsen (fylke). Tilskuddene er gjerne mer detaljerte og knyttet til spesifikke naturverdier. Selv om dette kan styrke målrettet naturforvaltning, opplever flere bønder ordningene som rigide og krevende, med manglende lokal tilpasning. Frykt for feil og tilbakebetaling gjør at noen lar være å søke støtte.

Betydningen av mennesker – ikke bare systemer

Et gjennomgående funn er hvor viktig de sosiale rammene er for bærekraftig beitebruk. I områder med aktive sauefellesskap beskriver bøndene et sterkt nettverk preget av samarbeid, erfaringsutveksling og gjensidig støtte. Dette gjelder ikke bare praktisk hjelp med tilsyn og sanking, men også emosjonell støtte, særlig i møte med rovdyrtap. Ikke bare samarbeid blant bønder, men også med andre (f.eks. jegere rundt uttak av skadevoldere) blir trukket frem som særdeles viktig.

I Norge løftes beitelagene ofte fram som en nøkkel til dette fellesskapet. I Sverige, der samarbeid i mindre grad er organisert på samme måte, rapporterer bønder i vår studie om manglende støtte og større avstand til både kolleger og forvaltning.

God dialog mellom bønder og lokal forvaltning trekkes også fram som avgjørende. Der det er tillit og forståelse for lokale forhold, oppleves regelverk og virkemidler som mer relevante og anvendelige.

Sosiale konsekvenser av ulike beitesystemer

Intervjuene har også gitt ny innsikt i hvordan ulike beitesystemer, spesielt inngjerdede områder og fritt utmarksbeite, påvirker de sosiale sidene ved næringen. Dette er nå tema for en egen studie i prosjektet, der vi ser nærmere på hvordan organisering av beiting påvirker mulighetene for samarbeid, kunnskapsdeling og sosial kontakt mellom bønder.

Å se helheten

Prosjektet består av flere delstudier som hver belyser ulike sider av skogsbeite – fra dyrehelse og produksjon til økologiske effekter og sosiale forhold. For å gi et helhetlig bilde sammenstilles nå resultatene.

Målet er å kunne sammenligne ulike beitesystemer på tvers av flere dimensjoner: miljø, dyrevelferd, økonomi og sosiale forhold. Slik kan vi identifisere hva som fungerer godt, hva som er utfordrende, og hvor det er størst potensial for forbedring.

Kunnskap i dialog med næringen

Forskningen skjer ikke i et vakuum. Gjennom hele prosjektet har resultatene blitt diskutert med sauebønder både i digitale møter med en bredt sammensatt referansegruppe og gjennom fysiske samlinger i beiteområdene.

Disse møtene gir to viktige gevinster: Kunnskapen når raskt ut til dem som trenger den, og forskerne får verdifulle tilbakemeldinger på hvordan funnene stemmer med praksis. Ikke minst gir det et grunnlag for å utvikle løsninger som faktisk lar seg gjennomføre i hverdagen.

Veien videre: fra forskning til praksis

Ambisjonen er klar: Prosjektet skal ikke bare produsere ny kunnskap, men også bidra til konkrete forbedringer i beitenæringen. Sammen med bønder og andre aktører utvikles derfor praktiske anbefalinger for mer bærekraftig bruk av skogsbeiteressursene.

Skogsbeite står i skjeringspunktet mellom natur, matproduksjon og kulturarv. Skal denne tradisjonen leve videre, må den tilpasses dagens krav og rammer. Forskningen viser at løsningen ikke bare ligger i økologi eller økonomi, men like mye i politikk, samarbeid og menneskene som bruker landskapet.