Vannmangel kveler fisken i mange vassdrag

– På flere elvestrekninger ligger omgivelsene egentlig godt til rette for et velfungerende økosystem. Men for å reetablere og skape liv, må du ha vann. Ellers blir det som et pent, men tørt, akvarium, sier forsker Morten André Bergan i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Produksjon av vannkraft er den vanligste årsaken til at elver reguleres i Norge. Det fører til at vannet forsvinner fra vassdraget. Problemet er at elveløp med for lite vann kan skade fisk og dyreliv som lever av, i og nær elva.

Kompromiss mellom kraft og natur

For å beskytte regulerte elver og bekker kan myndighetene stille krav om minstevannføring. Det er den minste vannmengden som skal slippes forbi kraftstasjonen eller en annen regulering for å sikre livet i elva.

Minstevannføring er et kompromiss mellom å bruke vann til å produsere kraft og bevare naturen. NINA-forskerne Morten André Bergan og Marius Berg etterlyser at flere regulerte norske vassdrag undersøkes. Tanken er å innføre, tilpasse eller opprettholde en tilstrekkelig minstevannføring.

Historisk vedtak for Hollaelva

I 2024 undersøkte forskerne vannmiljøet i ett av de nesten tørrlagte vassdragene uten minstevannføring. Det dreier seg om Hollaelva i Heim kommune i Trøndelag. Den er en del av Søavassdraget og er leveområde for både laks og sjøørret. I en NINA-rapport fra oktober 2025 dokumenterer de at elva har svært gode forutsetninger fra naturens side for å produsere fisk. Flaskehalsen er mangel på vann.

Etter mer enn 50 år med nærmest tørrlagt elv har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) nå vedtatt minstevannføring i Hollaelva. Det skal sikre at minst 211 liter vann i sekundet strømmer gjennom elveløpet hele året. Rapporten NINA skrev sammen med Søndre Fosen vannområde var et sentralt kunnskapsgrunnlag for NVE.

Kritisk for laksefisk og elvemusling

– Et historisk vedtak, selv om 211 liter i sekundet fortsatt er lite. Det vil i hvert fall sikre et minimum av vann i elveløpet på tørre sommerdager, og når det er frost på vinteren. Sånn sett markerer dette et viktig gjennombrudd både for elva, naturmangfoldet og lokalsamfunnet, sier Berg.

Kun et begrenset tilsig av vann fra en mindre sidebekk har sikret noe liv i de nedre lakseførende delene av Hollaelva. Vannmangelen har ført til at elva tidvis har vært tørr. Det har vært kritisk for både laks, sjøørret og elvemusling.

Hvis fisken gyter i kantene eller i sideløp av elva, dør rogna når vannet skrus av og trekker seg tilbake. Gytegropene tørrlegges eller bunnfryser. Det var tilfelle i Hollaelva. Her mangler enkelte årsklasser av ungfisk hos laks og sjøørret totalt.

Sikrer stabil oppvekst og mer mat

Minstevannføringen reduserer risikoen for at gropene fisken gyter i tørrlegges eller bunnfryser om vinteren. Et jevnt tilsig av vann sikrer ungfisken stabile områder å vokse opp i og tilgang på skjulesteder.

– Det blir også enklere for gytefisk å passere naturlige hindre på veien mot egnede gyteområder i vassdraget. Når en større del av elvebunnen blir dekket av livgivende vann, øker det biologiske mangfoldet og antall bunndyr i elva. Det igjen gir mer mat til fisk, fugl og andre dyr som lever av, i og ved vassdraget, sier Bergan.  

Mange mangler krav

Hollaelva er langt fra et enestående tilfelle. I Norge fins det en rekke regulerte vassdrag   som fortsatt mangler krav til minstevannføring eller har en minstevannføring som er fastsatt alt for lavt for livet i vassdraget.

– Erfaringene fra Hollaelva viser tydelig hvor viktig det er med grundige og faglig forankrede vurderinger av det enkelte vassdrag. Forholdene i flere regulerte vassdrag bør gås gjennom på tilsvarende måte. Da kan vi avdekke hvilke vannøkologiske konsekvenser reguleringen har for miljøet, slik at vi kan identifisere nødvendige avbøtende tiltak, sier Berg.  

Fakta

• Om lag 395 vannkraftkonsesjoner ble gjennomgått av Norges vassdrag og energidirektorat og Miljødirektoratet i en rapport fra 2013. Konsesjonene ble prioritert med tanke på å kunne revideres innen 2022.
• For konsesjoner ubegrenset av tid er revisjonstiden satt til 50 år etter at konsesjonen opprinnelig ble gitt.
• I de fleste av de prioriterte vassdragene er hensynet til fisk og fiske særlig vektlagt.
• Rapporten omfattet totalt 187 vassdrag med sideelver og bekker.
• Formålet med å revidere vilkårene er å gi nye oppdaterte miljøkrav i vannkraftproduksjonen. Det skal bedre miljøforholdene i utbygde vassdrag
• Krav om revisjon av konsesjonsvilkår for vassdrag kan fremmes av kommuner, statsforvalter, andre statlige organer eller organisasjoner.
• Mange av konsesjonene som i dag kan revideres ble gitt på 1950, 1960 og 1970-tallet. Ofte fins det få eller ingen data om bestandene av laksefisk, elvemusling og andre organismer i regulerte vassdrag før reguleringen ble iverksatt.
• Ett av vassdragene som er gitt prioritet, og hvor det foreligger nye oppdaterte miljøkrav til kraftprodusent, er Hollaelva. Den er en del av Søavassdraget i Heim kommune.